Foto: Mills DA I følge Utviklingen i Norsk kosthold 2017 har forbruket av smør, inklusive smørblandet margarin, vært nokså uforandret de siste ti årene.  Omsetning av matoljer har derimot økt betydelig de siste årene (4). Kostens innhold av transfettsyrer har de siste 30 årene minsket fra ca. fire til under 1 energiprosent, ifølge SSB. Dette er på nivå med anbefalingen om at transfettsyreinntaket bør begrenses til mindre enn 1 energiprosent (5), noe som for voksne tilsvarer et inntak på ca. 2,5 g per dag. Historisk sett har margarin vært en betydelig kilde til transfett på det norske markedet. Men fra midten av 1990- tallet ble næringsmiddelindustrien bedt om å redusere bruken av delvis herdet fett i margarin. Som resulterte i at det nå forekommer ubetydelige mengder transfett i margarin (6). Det er imidlertid forskjeller på den margarinen som lages i Norge, og ulike margarintyper som selges i resten av verden. Flere steder i verden kan man derfor fortsatt kjøpe både margarin, kaker og kjeks som inneholder produkter med transfett. Inntaket av transfett er i dag lavt blant befolkningen generelt, og myndighetenes tiltak mhp transfett har vært virkningsfullt. Allikevel er det fortsatt enkelte grupper som kan ha et inntak som overstiger anbefalingen. En oppfordring er derfor å lese næringsdeklarasjonen og unngå produkter som inneholder «transfett» eller «delvis herdet vegetabilsk fett», samt begrense inntaket av industrifremstilte kaker, kjeks og frityrbaserte matvarer. Det også verdt å merke seg at norske helsemyndigheter oppfordrer til å velge matoljer, flytende margarin og myk margarin, framfor hard margarin og smør. Studier viser at det er viktigere å velge rett type fett fremfor å redusere den totale fettmengden. Samt at å erstatte mettet fett med umettet fett har vist seg å redusere risikoen for hjertesykdom (3). Anna Oppedal Tokheim Ernæringsrådgiver, Mills AS Referanser 1.  Bendsen NT, Christensen R, Bartels EM et al. Consumption of industrial and ruminant trans fatty acids and risk of coronary heart disease: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Eur J Clin Nutr 2011; 65: 773 – 83. [PubMed] [CrossRef] 2.  Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Oslo: Helsedirektoratet, 2011. 3.  Https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-kunnskap-om-mettet-fett-styrker-kostradene 4.  Https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1414/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2017-IS-2680.pdf 5. Https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf 6. Https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1257/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2016-IS-2558.pdf

Hva nå med transfett?

For vel fem år siden kunne vi lese at daværende Helseminister Jonas Gahr Støre vill gå til kamp mot det industrielt framstilte transfettet, og forby matvarer som inneholder mer enn to prosent av den farlige fettypen. Hvordan er dagens fettinntak bant nordmenn, og hva er status på kostens innhold av transfett?

Kroppen trenger fett

Kroppen behøver fett for å fungere, fett finnes i alle celler i kroppen og er vårt viktigste energilager. I tillegg virker fettvevet isolerende og bidrar til jevn kroppstemperatur, samtidig som det beskytter indre organer mot støt. Fett tilfører også livsnødvendige fettsyrer og bærer med seg fettløselige vitaminer. For ikke å glemme hvor viktig det er for smak og konsistens i maten.

I maten finnes fett i varierende mengde i mange forskjellige matvarer. Det finnes naturligvis i matoljer, smør og margarin, men også i kjøtt, fisk, korn, nøtter og meieriprodukter.

De ulike matvarene bidrar med ulike typer fett, vet du forskjellen?

Grovt sett kan vi dele fett i mettet og umettet. Det umettede fettet finnes både som en- og flerumettet.

Enumettede fettsyrer kommer hovedsakelig fra planteriket (olivenolje, rapsolje, nøtter) og er mykt i kjøleskaptemperatur.

Det flerumettede fettet er flytende i kjøleskaptemperatur og kommer hovedsakelig fra planteriket (solsikke- og maisolje) og fra fet fisk (laks, sild, makrell etc.).

Umettet fett har en gunstig effekt på kolesterolet ved at det senker LDL- og totalkolesterolet.

Mettede fettsyrer finnes i fett som er hardt ved kjøleskaptemperatur og kommer hovedsakelig fra dyreriket (kjøtt og meieriprodukter), mens palmeolje og kokosfett utgjør noen av de viktigste kildene til mettet fett fra planteriket. For mye mettet fett i kostholdet har uheldig effekt på kolesterolet ved at det øker LDL- og totalkolesterolet.

I kategorien mettet fett finner vi også transfett. Transfettsyrer har omtrent samme negative effekt på kolesterolet som mettede fettsyrer, det er også hardt ved kjøleskaptemperatur, og finnes fortrinnsvis i kaker, kjeks, butterdeigsbaserte varer og i varierende grad i frityroljer og gjenbruk av disse oljene.

For mye transfettsyrer i kostholdet har uheldig effekt på kolesterolet ved at det øker LDL-kolesterolet – «det dårlige kolesterolet», og reduserer HDL-kolesterolet – «det gode kolesterolet». Et høyt inntak av transfett øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer (1, 2).

Transfettsyrer kommer fra to kilder:

1. Industriell prosessering

Foto: Mills DA

I følge Utviklingen i Norsk kosthold 2017 har forbruket av smør, inklusive smørblandet margarin, vært nokså uforandret de siste ti årene. Omsetning av matoljer har derimot økt betydelig de siste årene (4).

Fett kan enkelt deles opp i mettet og umettet fett. Innenfor dette igjen har du forskjellige mettede og umettede fettsyrer. Enumettede og flerumettede fettsyrer er forskjellige typer umettet fett. De største forskjellene er at mettet fett har lange karbonkjeder med enkle bindinger mellom seg, noe som gjør at kjeden blir stivere og fettet hardere i romtemperatur. Umettet fett har derimot karbonkjeder med en eller flere dobbeltbindinger i kjeden, noe som gjør at kjeden blir mykere. Les mer om forskjellen og eksempler på matvarer du kan spise med god samtittighet.

Kostens innhold av transfettsyrer har de siste 30 årene minsket fra ca. fire til under 1 energiprosent, ifølge SSB. Dette er på nivå med anbefalingen om at transfettsyreinntaket bør begrenses til mindre enn 1 energiprosent (5), noe som for voksne tilsvarer et inntak på ca. 2,5 g per dag.

Historisk sett har margarin vært en betydelig kilde til transfett på det norske markedet. Men fra midten av 1990- tallet ble næringsmiddelindustrien bedt om å redusere bruken av delvis herdet fett i margarin. Som resulterte i at det nå forekommer ubetydelige mengder transfett i margarin (6).

Det er imidlertid forskjeller på den margarinen som lages i Norge, og ulike margarintyper som selges i resten av verden. Flere steder i verden kan man derfor fortsatt kjøpe både margarin, kaker og kjeks som inneholder produkter med transfett.

Inntaket av transfett er i dag lavt blant befolkningen generelt, og myndighetenes tiltak mhp transfett har vært virkningsfullt.

Allikevel er det fortsatt enkelte grupper som kan ha et inntak som overstiger anbefalingen. En oppfordring er derfor å lese næringsdeklarasjonen og unngå produkter som inneholder «transfett» eller «delvis herdet vegetabilsk fett», samt begrense inntaket av industrifremstilte kaker, kjeks og frityrbaserte matvarer.

Det også verdt å merke seg at norske helsemyndigheter oppfordrer til å velge matoljer, flytende margarin og myk margarin, framfor hard margarin og smør. Studier viser at det er viktigere å velge rett type fett fremfor å redusere den totale fettmengden. Samt at å erstatte mettet fett med umettet fett har vist seg å redusere risikoen for hjertesykdom (3).

Anna Oppedal Tokheim

Ernæringsrådgiver, Mills AS

Referanser

1. Bendsen NT, Christensen R, Bartels EM et al. Consumption of industrial and ruminant trans fatty acids and risk of coronary heart disease: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Eur J Clin Nutr 2011; 65: 773 – 83. [PubMed] [CrossRef]

2. Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Oslo: Helsedirektoratet, 2011.

3. Https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-kunnskap-om-mettet-fett-styrker-kostradene

4. Https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1414/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2017-IS-2680.pdf

5. Https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf

6. Https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1257/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2016-IS-2558.pdf

Når oljer herdes dannes umettete fettsyrene om til mettet fett. Hvis fettet bare blir delvis herdet vil noe av oljen omdannes til mettet fett, mens resten vil omdannes til transfett.

Ved fullherding av fett, vil det derimot bare dannes «vanlig» mettet fett som ikke har samme uheldige effekt på helsen som transfett.

Transfett benyttes i matvarer fordi slikt fett har en fastere og mer smørevennlig konsistens enn de opprinnelige vegetabilske og marine oljene. Slike produkter vil også bli rimeligere på grunn av at de har lengre holdbarhet (er mindre utsatt for oksidering/harskning).

2. naturlig ved bakteriell omdanning av umettede fettsyrer i vommen til drøvtyggere

Finnes naturlig i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere (meieriprodukter inneholder naturlig 3-4 E% transfettsyrer). Men dette blir ikke angitt på ingredienslister, da det er en naturlig bestanddel av produktene.

Dagens inntak av transfett

Hvilke matvarer inneholder transfett?

Transfett finnes naturlig i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere men finnes som oftest i matvarer som kaker, kjeks, butterdeigsbaserte varer og i varierende grad i frityroljer og gjenbruk av disse oljene.

Er transfett sunt?

For mye transfettsyrer i kostholdet har uheldig effekt på kolesterolet ved at det øker det man anser som det dårlige kolesterolet og reduserer det som anses å være det gode kolesterolet. Et høyt inntak av transfett øker derfor risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Hva er forskjellen på ulike typer fett?

Powered by Labrador CMS