Bli en matredder du også!
Visste du at hver og en av oss kaster i snitt 42 kg matavfall i året? Da jeg med egne øyne så at dette var matavfall som fint kunne spises ble jeg skrekkslagen. Hva kunne jeg gjøre for å bidra? Svaret ble folkebevegelsen «Spis opp maten».
Det siste året har mitt liv blitt snudd på hodet fordi jeg har klart å skape engasjement rundt noe så enkelt som matavfall. En skulle jo egentlig ikke tro at dette er et tema vi trenger å snakke om. Ja, for matavfall burde jo ikke finnes. Det burde være helt naturlig at vi spiser opp alt av mat, koser oss med restemat og gjerne fryser ned noe til en annen gang. Men sannheten er altså en annen.
Middagsrester kastes
Vi kaster store mengder middagsrester i avfallet. Vi kaster store mengder brødvarer og vi kaster mye frukt og grønt. Trodde du at det er produsentene, dagligvarebutikkkene og restaurantene som er verstingene?
Sannheten er at det er vi forbrukere, DU og MEG, som kaster aller mest spisbar mat. Når du hører det så er jeg sikker på at du er enig i at dette er en trend vi må snu.
Plukkanalyser av avfall
Jeg har jobbet 14 år i renovasjonsselskapet BIR i Bergen. Det var da jeg fikk bli med på selskapets årlige plukkanalyse at jeg fikk se sannheten med egne øyne. En plukkanalyse vil si at vi går igjennom flere hundre tonn med restavfall og ser hva det inneholder. Alt avfallet deles inn i ulike avfallstyper. Så ser vi om folk er flinke til å kildesortere som de skal, om det er noe vi må gå ut og informere og motivere ekstra om eller om det er noe vi er skikkelig gode på.
Vel, på plukkanalysen for snart to år siden så jeg at for mye spisbar mat kastes. Ut av bosset tok jeg fine brød, hele laksestykker, posemat og boksemat som ikke var åpnet, ja, til og med skinkepakker som ikke var åpnet, men som hadde passert dato for noen dager siden. Og her kommer vi til et av hovedpoengene; det viser seg at vi er svært så opphengt i datomerking og ikke tenker på at vi kan bruke våre egne sanser.
Les også: Naturens skatter og få flere tips til hvordan du kan redusere ditt matsvinn.
Bruk sansene!
Folkens, er det en ting dere må dele videre så er det at alle dere kjenner må begynne å bruke sansene! Ikke bry dere om datomerking, men bruk luktesansen og smakssansen. Masse mat kan spises lenge etter at den har passert dato. Dette har endelig en del matprodusenter forstått.
En matredder er en person som ikke kaster spisbar mat. Det er en som bruker sansene, er flink til å spise rester og inspirerer andre til å redusere matsvinnet.
Vi har fått Q-meieriene til å endre datomerkingen på melk til «Best før, men ikke dårlig etter». Møllerens merker nå om melet sitt til «Men like bra mye lengre». Ting begynner med andre ord å skje og det liker vi.
Det blir paneldebatt med innovative og engasjerte matreddere, Q forteller om målet “Klimapositiv 2030”, og tar et dypdykk i kjøleskapet til Christine Dancke og deler matredder-kokkens beste oppskrifter, tips og triks. Ikke minst skal det kåres «Årets Matredder 2021». Vi gleder oss til å redde mat sammen med dere!
Etter min a-ha-opplevelse ble folkebevegelsen «Spis opp maten» startet vinteren 2016. Vi nærmer oss 30 000 følgere i sosiale medier og vi ser hver dag at positiv påvirkning og folkeopplysning har god effekt. Nå håper jeg at alle dere som er knyttet til Roede vil være med å gjøre en forskjell. Dere kan selv bli matreddere og dere kan motivere alle rundt dere til å bli det samme. Blir vi mange nok så klarer vi nemlig å få til en endring – og endring må til.
Innen 2030 skal Norge halvere sitt matsvinn. Dette har vi forpliktet oss til gjennom FNs bærekraftsmål!
Hva er en matredder?
Nå lurer jeg på om du blir med? Jeg håper du svarer ja. Da lover jeg å komme med nye blogginnlegg og tipse deg om små endringer i hverdagen som gjør at du kan kaste mindre mat. Les også: Bli en matredder du også.
Få med deg dagens live-sending fra Q-Meieriene
Er du en matredder?
Ta testen her! – Q-Meieriene
Følg med på Spis opp maten på Facebook og Instagram.
Mette Nygård Havre
Leder folkebevegelsen «Spis opp maten»
