Lyst til å utvide kose-repertoaret?

Jeg skulle gjerne ha sett noen vitenskapelige formler på hva som skjer i hjernen i overgang fra torsdag til fredag. Alle, jeg mener alle, kan slanke seg fra mandag til torsdag. Du rekker knapt fyse på chablis og chilinøtter når du kulekjører gjennom ukas arbeidsoppgaver og pushvarsler. Så når torsdagen omsider er over, løsner vi viljefortøyingen.

Hverdagsslanking!

Vi har et begrep for det og det er hverdagsslanking. Hverdagsslanking. Bare smak på ordet. Det høres overkommelig ut. Ikke truende, men mer som en tidsavkortet og robust veiviser for den smale sti i ei uke som uansett bare har plass til moderate mengder #yolo-tilstander på mat og drikke-fronten.

Men om du «bjudar på» helgeslanking. Helgeslanking, ja smatt litt på det du. «Skal det være en porsjon helgeslanking? Ikke det?» Nei, det er ikke spesielt gøy. Det er ikke så stas å trekke ut flere hverdager enn vi må. I vår tidsalder handler det om å få mest mulig kvalitet skvist ut av hvert minutt – hvor en drøss homo sapiens etterstreber å leve i nuet fordi du ikke vet hva morgendagen kan bringe.

Seriøst. Nei, det vet vi jo ikke. Men det som er helt sikkert er at uansett hvilken konspirasjonsteori vi lader oss opp på, så går vi ikke tom for Aperol spritz eller Sørlandschips med det første. Kors på halsen. I alle fall ikke i dag. Eller i morgen, men det blir tomt om vi ikke senker ned forbruket. Om alle lever som om hver dag var den siste, så nærmer vi oss – med stormskritt.

Vi er så ivrige på å kose oss. For er det lissom ikke lov til å kose seg lenger heller nå? Joda, men problemet er at kroppens ballast må sette sjøbein i sin egen kos. Vi koser oss snart i hjel. Vi gidder ikke kose oss bare litt lenger.

Bli medlem i Roede her!

Unngå å nulle ut den gode jobben du gjør

Jeg sliter med å få medlemmene mine til å se nytten av å justere ned inntaket i helgene. Som om de hver helg skal kose seg en gang for alle. Men hva handler dette egentlig om? Hvorfor vil vi praktisere stramt måtehold i uka, og så åpne opp for sjøslag i helgene?

Er det sånn at vi faktisk ikke har mer enn fire, toppen fem, dager med matfornuft å tære på? Og etter det så trenger vi være mat-ufornuftige? Bare la det stå til lissom?

Selvfølgelig er det mer komplekst enn som så. Vi eksponeres for fristelser non-stop. Og matkunnskapen er dalende. Mange vet ikke hvor mye næring de trenger for å holde kroppen gående. Eller hvor mye energi maten de spiser inneholder.

Mange medlemmer nuller ut all den gode jobben de gjør i uka med all kosen i helgene. Og når jeg sier helg så er det fra lunsj fredag (vaffel- og kake-fredag) til søndag kveld (post-lørdagskos og restegodis-søndag. Og det-var-visst-en-flaske-rosé-igjen-søndagshygge).

Hvor lett er det å gå ned i vekt da? Eller holde vekta?

Hva om vi utvidet kosebegrepet til å handle om mer enn hva vi putter i munnen? Kunne vi ha kjent glede, en sann varm deilig koseglede uten å åpne munnen og svelge? Eller er det bare forbundet med tygg og drikk? Og hva kunne det i så fall være? Hva kan gi bossanova-følelse i kosekjertelen?

Utvid kose-begrepet!

Jeg kjenner det prikke av kos på skitur, fjelltur, teater, når jeg sitter på en benk og titter på folk, hører lydbok, leser noen kapitler til i boka jeg holder på med, synker ned i badekaret, spiller brettspill, tenner masse stearinlys, strikker, tar en god prat med noen, rydder i klesskapet mitt (jeg vet, høres rart ut), ser en film eller serie, tar ansiktsmaske og rydder opp i uhumskheter, trener, hører på musikk, kliner, går på kino, ser gjennom bildene mine på mobilen, gjør rent uten tidspress (jeg vet, høres rart ut det også), får ha ungene mine på fanget og snuse på dem og en lang rekke med andre ting.

Det er ikke lettvint for et utrent øye å få med seg, at vi faktisk koser oss en hel haug, bare at vi ikke kategoriserer det som kos.

Nå står sommeren straks for døren. Skulle vi kollektivt gått inn for “mindfull kosness”? Altså bestemme oss for å kjenne mer kos uten å fyre opp svelget? Bare rett og slett nyte alle de greiene vi holder på med – som vi liker – i sommer?

Så når vi roper ungene inn fra hagen og forteller at vi skal kose oss er det ikke popcorn og cola de tenker på først, men noe vi skal gjøre sammen (altså, noe gjøre-kos må også reguleres. Minstemann ønsker å ta med seg prompeslim på interrail til sommeren. For å unngå å bli kastet av toget allerede på Skarnes, får jeg smug-innføre sand i slimet. Det fiser visst dårligere da. Og da ødelegger vi heller ikke kosen til de rundt oss i kupeen ...)

Så la oss gjøre noe, for vi liker det jo – og det liker kroppen også!

Kos deg i ferien når den tid kommer!

Skrevet av Roede-veileder Maiken Ostermann