Dette spiser vi

I november presenterte Universitetet i Oslo Norkost 4, som er en landsrepresentativ undersøkelse av kostholdet i den voksne befolkningen i alderen 18-80 år bosatt i Norge. Undersøkelsen ble gjennomført av Universitetet i Oslo i 2022-2023, i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Kostholdet i befolkningen ses i sammenheng med Helsedirektoratets nye kostråd og referanseverdier for energi og næringsstoffer. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om kostrådene er i tråd med anbefalingene og beskrive utviklingen over tid. Her er noen av resultatene fra undersøkelsen.

Vi spiser langt fra kostrådene

• Førti prosent av deltakerne i Norkost 4, hvorav 28 % av mennene og 51 % av kvinnene, oppfylte anbefalingen om å begrense inntaket av rødt kjøtt til maksimalt 350 gram per uke (omtrent 50 gram per dag). I tillegg var det 22 % av deltakerne, fordelt på 18 % av mennene og 25 % av kvinnene, som ikke hadde spist bearbeidede kjøttprodukter.
• Anbefalingen om å inkludere grovt brød eller andre fullkornsprodukter i flere måltider daglig, med et mål på minst 90 gram fullkorn per dag, følges kun av 23 % av menn og 16 % av kvinner.
• Det anbefales å inkludere frukt, bær og grønnsaker i alle måltider, med et inntak på minst 500 gram per dag, inkludert maksimalt 100 gram juice. Denne anbefalingen følges imidlertid kun av 12 % av menn og 17 % av kvinner.
• Nøtter ble brukt i begrenset grad, og kun 4 % av menn og 5 % av kvinner oppfylte kostrådet om 20 g usaltede nøtter per dag.
• Anbefalingen om et daglig inntak av melk og meieriprodukter, med fokus på produkter med lavere fettinnhold, innebærer minst tre porsjoner per dag, hvorav to bør være melk eller yoghurt. Denne anbefalingen følges av kun 23 % av menn og 14 % av kvinner.

Men vi får dekket behovet for næringsstoffer...

Formålet med kostrådene er å hjelpe befolkningen få i seg nok næringsstoffer gjennom maten. En stor andel av oss spiser langt fra kostrådenes anbefaling, mens overraskende nok lå inntaket av næringsstoffene ganske så tett opptil anbefalingene i undersøkelsen. Så hva er årsaken til dette?

Årsaken viser seg å være at vi inntar et høyt inntak av kosttilskudd. Kosttilskudd defineres som kosttilskudd i konsentrert form som blant annet tran, vitamin D, jern og omega 3 og proteinpulver. I undersøkelsen oppga 50 % av mennene og 62 % av kvinnene å ha tatt minst ett kosttilskudd som innehold næringsstoffer. Det er først og fremst de som allerede la stor vekt på å ha et sunt kosthold som brukte oftere kosttilskudd enn de som la mindre vekt på det. 

Om nordmenn ikke hadde tatt kosttilskudd hadde nordmenn på befolkningsnivå fått i seg for lite av vitamin D, folat og selen. Men dessverre kan ikke kosttilskudd kompensere for et usunt kosthold.

Effekten av sunn mat sammenlignet med kosttilskudd

De fleste tilskudd inneholder isolerte vitaminer, mineraler og noen ganger andre næringsstoffer, men mangler den helhetlige næringsprofilen som finnes i ekte mat.

Hele matvarer som grønnsaker, frukt, fullkorn og proteinkilder inneholder en rekke næringsstoffer som jobber sammen. Disse inkluderer fiber, antioksidanter og fytokjemikalier, som man ikke får i de fleste kosttilskudd. Disse stoffene støtter også fordøyelsen, immunsystemet og vår generelle helse. Dessuten inneholder sunt kosthold fiber, som er viktig for fordøyelsen og for å opprettholde en sunn tarmflora. Kosttilskudd inneholder sjelden fiber i samme grad som ekte mat, og mangelen på fiber kan påvirke fordøyelsen negativt.

Kroppen absorberer ofte næringsstoffer fra naturlige matvarer bedre enn fra kosttilskudd. Næringsstoffene i mat er pakket inn på en måte som gjør dem mer tilgjengelige for kroppen, og flere stoffer i matvarer kan hjelpe til med opptaket av hverandre.

Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt og sunt fett kan redusere risikoen for sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og enkelte kreftformer. Kosttilskudd gir noen vitaminer og mineraler, men de gir ikke den samme helhetlige beskyttelsen. 

Et sunt kosthold danner derfor grunnlaget for god helse, og kosttilskudd kan bare supplere det – ikke erstatte det.

Er du usikker på hvor tett opp til kostrådene du ligger og hvor helhetlig ditt kosthold er. Prøv gjerne appen fra Roede som gir deg en kostscore ut fra ditt kosthold.

Mer om Norkost-undersøkelsen

Verdens helseorganisasjon har vedtatt et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 33 % for de mellom 30 – 69 år innen 2030 ved hjelp av ni delmål. I Norge er det særlig målene om å redusere fysisk inaktivitet, redusere salt i kostholdet og stoppe økningen i andelen av befolkningen med fedme og diabetes som fremstår som utfordringer.

Metoden i Norkost-undersøkelsen er basert på 2 x 24 timers kostintervju hvor deltakere blir spurt om inntaket av mat og drikke dagen før. Dette er en omfattende og grundig undersøkelse, og gir oss et detaljert bilde av hvordan det står til med kostholdet i befolkningen.

Denne undersøkelsen representerer kjønns- og aldersfordeling og utdanningsnivå. Det mest fremtredende på utdanningsnivå er at personer med høyere utdanning spiser mer grønnsaker og frukt, drikker mer vin og mer te, samt spiser mindre rødt kjøtt.

Kilde: Helsedirektoratet (2024). Norkost 4 - den nyeste landsrepresentative undersøkelsen av kosthold blant voksne i Norge.