Sunt kosthold – et viktig våpen mot psykisk sykdom

Riktig kosthold og ernæring er en trygg og effektiv måte å redusere risikoen for utvikling av psykisk sykdom og lidelse, samt å behandle og redusere graden av sykdommen.Først skal vi spole en del år tilbake: I 1847 oppfordret den ungarske legen Semmelweis alle leger og jordmødre til å vaske hendene sine før de behandlet gravide kvinner, dette etter at han klarte å påvise en sammenheng mellom dårlig håndhygiene og utvikling av barselfeber. Med god håndhygiene kunne man også redusere risikoen for blodforgiftning fra 18% til bare 2%. Kollegaene hans godtok imidlertid ikke at de var ansvarlige for å forårsake sykdom. Semmelweis møtte mye motstand, og kollegene hans gjorde narr og avviste ham. Til slutt knakk Semmelweis helt sammen. Bare noen uker senere døde han av blodforgiftning på et sinnssykehus. Han ble 47 år gammel.

I dag vet vi at hans prinsipper rundt håndhygiene har blitt videreført i mange situasjoner. Så Semmelweis sitt arbeid har oppnådd vitenskapelig anerkjennelse, men dessverre ikke i hans levetid.

Hva dette med kosthold og psykisk sykdom å gjøre?

Les ogs: Har pandemien påvirket din psysiske helse.

Knytter søppelmat til psykiske lidelser

Det som Semmelweis foreslo på 1800-tallet var svært radikalt, og ingen ville høre på han. Dette kan på mange måter sammenliknes med noe som er svært aktuelt i dag.

Når man snakker om psykisk sykdom, snakker man gjerne om hyperaktivitet hos barn, demens og bipolar lidelse. Det er fremdeles nokså radikal tenkning å knytte usunt kosthold opp mot psykisk sykdom og lidelse, selv om flere og flere studier viser at sunn mat er et av de viktigste våpnene mot slik psykisk sykdom.

Når vi vet at kosthold har en effekt på slik psykisk sykdom, er det nærliggende å tenke at det spiller en viktig rolle også på mer vanlige psykiske tilstander som depresjon og angst, og at det kan ha en positiv effekt for alle som opplever at hverdagen til tider kan være tung.

Professor og klinisk psykolog Julia Rucklidge har forsket mye på mental helse og ernæring. «Nutrition matters», sier hun. Jeg kunne ikke vært mer enig, kostholdet spiller en stor rolle! Ikke bare når det gjelder å dekke behovet for næringsstoffer og å gi oss energi, men for å forebygge – og behandle sykdommer – og redusere risikoen for utviklingen av psykisk sykdom – og lidelse. Man kan spise seg vekk fra en depresjon, og man kan spise seg til bedre humør og mer overskudd!

Hvorfor bare behandle med medisin?

I dag behandles psykisk sykdom først og fremst med medikamenter, og deretter får man kanskje tilbud om psykologisk hjelp, for eksempel via samtaler. Antallet resepter som skrives ut på grunn av psykisk sykdom har skutt i været, spesielt blant ungdom.

Selvsagt bidrar medikamentene til å redde liv, og for mange er de helt nødvendige. Men hvis en medisin er effektiv, hvorfor ser vi ikke da en reduksjon i antall personer med psykisk sykdom? Ifølge Julia Rucklidge, ser man at medisinene har en kortvarig effekt, men de er ikke nødvendigvis langvarige.

Hennes påstand er at en vel-ernært hjerne er i bedre stand til å takle pågående stress og bli/holde seg frisk.

Les også: Hva betyr det å være sunn?

Hva skal man spise?

Så hva er bra mat for hjernen vår? Flere og flere studier viser at et kosthold som er basert på middelhavskost, med lite uprosessert mat, er det aller beste. Et “vestlig” kosthold – med mye prosessert mat, gir ikke god næring til hjernen. Middelhavskost består av mye frukt og grønnsaker, fullkornsbrød og korn, nøtter, belgfrukter, frø og fisk, og lite mettet fett fra meieriprodukter og rødt kjøtt. Det likner på veldig mange måter på Roede-kostholdet!

Et slikt kosthold gir mikroernæringsstoffer i passe dose, som kan være en effektiv og billig metode for å opprettholde god psykiske helse. Ifølge Rucklidge sin forskning ser hun at denne type “behandling” har effekter på flere områder i livet også, og ikke bare på psykisk sykdom. Man sover bedre, får bedre og jevnere humør, mindre angst og mindre sug etter stimulerende stoffer som røyk og alkohol. Et sunt kosthold gir altså en rekke ringvirkninger.

Andre gode studier viser at man gjennom et riktig sammensatt kosthold kan redusere aggresjon, bremse utviklingen av demens hos eldre, behandle depresjon, angst, stress, autisme og ADHD.

Noen konkrete kostråd

Følger du flere av kostrådene under, sørger du for å gi god næring til din hjerne.

• Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker
• Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet
• Velg vann som tørstedrikk
• Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag
• Unngå mye sukker
• Bruk lite salt
• Bruk matoljer og ikke smør
• Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg
• Spis grove kornprodukter hver dag
• Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt
• Velg magre meieriprodukter

Husk at fysisk aktivitet også er viktig!

La oss nå gå sammen og sørge for et slikt kosthold, sånn at vi kan oppleve den positive effekten den har på hele befolkningen mens vi lever, og ikke i etterkant – slik som Semmelweis gjorde med hans håndvaskprinsipper.

Dette er første artikkel i en artikkelserie der vi skal skrive om sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse.

Karoline Steenbuch Lied

Karoline er fagansvarlig for kosthold & ernæring i Roede AS, og har en master i Samfunnsernæring. Hun jobber bl.a med utvikling av kursmateriell og opplæring av kursledere, skriver saker for Roedemagasinet og ekstern presse og holder foredrag. Karoline jobber også mye med "GoLow"-prosjektet, et forskningsprosjekt som Roede gjør i samarbeid med Senter for sykelig overvekt, ved Sykehuset i Vestfold. Karoline har også personlig trener-utdanning og jobber som treningsinstruktør. Hun har tidligere jobbet som journalist. Følg henne HER