Glem BMI, mål midjen din i stedet

Vi hører stadig om BMI og hvor viktig den er å følge med på. Høy BMI øker nemlig faren for livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer. BMI står for body mass index, eller kroppsmasseindeks (KMI) som det heter på norsk. Det er en internasjonal standard som brukes for å regne ut overvekt hos voksne.

Den store ulempen med BMI er at den ikke skiller mellom fett- og muskelmasse. Det betyr at en veltrent person ifølge BMI-skalaen kan betegnes som overvektig enda de ekstra kiloene består av muskler og ikke helsefarlig fett. BMI-skalaen tar heller ikke hensyn til hvor fettet er plassert eller om du har mye væske i kroppen.

Stor betydning hvor fettet er lagret

Glem BMI en liten stund. Er du bekymret for om du har noen ekstra kilo eller ikke, bør du heller ta en sjekk av midjemålet ditt. Den aller mest effektive måten å sjekke om man har for mye magefett, er å måle seg rundt magen. Og det gjør du aller enklest ved å ta hyssingtesten.

Hvorfor være opptatt av fettet rundt magen? Jo fordi fett rundt de indre organene, som både kalles visceralt fett, innvollsfett og bukfett, er mer helseskadelig enn underhudsfettet. Derfor er det større sjanse for å utvikle livsstilssykdommer om man har mer fett rundt livet enn for eksempel rundt hoftene.

Slik gjør du hyssingtesten

Mål høyden din ved å dra en hyssing fra hodet til føttene. Klipp av når du har funnet høyden din og brett hyssingen i to. Deretter legger du den doble hyssingen rundt livet, midt mellom hoftekammen og nederste ribbein. Husk å puste og slappe av i magemusklene når du måler. Ikke hold inn magen, ha magen i naturlig posisjon.

Går hyssingen rundt livet, indikerer det at du har lite bukfett. Hvis ikke hyssingen når rundt midjen, kan du få gode tips av Roede om hvordan små endringer vil gi deg bedre helse og en sunnere vekt. Kroppen vår har en tendens til å lagre kroppsfettet sentralt, og heldigvis er det også bukfettet som gjerne forsvinner først når du går ned i vekt.

Kombiner hyssingtesten med BMI

Etter at du har tatt hyssingtesten kan du sjekke din  BMI ved å bruke BMI-kalkulatoren på roede.com. Dersom din BMI er over 25, men midjen din måler mindre enn 80 centimeter om du er kvinne, eller 94 centimeter om du er mann, kan du slå deg til ro med at vekten av musklene dine spiller inn. Har du en høy BMI og et høyt midjemål, bør du vurdere å gjøre noen endringer for en sunnere livsstil, som å se på kostholdet ditt.

For å finne ut hvor mye energi kroppen din egentlig har behov for i løpet av en dag, kan du regne 30 kcal per kilo kroppsvekt. En person på 85 kilo vil derfor ha et dagsbehov på 2550 kcal. For å gå ned i vekt anbefaler Roede at man reduserer inntaket med 700-1000 færre kalorier daglig. Da vil du gå ned mellom en halv til ett kilo i uka, ha overskudd til å trene og uten å føle deg sulten.

Få hjelp til å legge om

Uavhengig av BMI og midjemål, er et sunt og variert kosthold kombinert med regelmessig fysisk aktivitet bra for alle. Roede hjelper deg gjerne med de endringene som trengs for å nå målene dine.

Vi har hjulpet tusenvis av kvinner og menn med å legge om til en sunnere livsstil. Gå til Roede.com og bli medlem eller last ned appen:

FAKTA OM BMI

• BMI er en formel som viser balansen mellom høyde og vekt, og kan kun brukes om voksne.
• BMI gir en indikasjon på om du er normal-, undervektig eller overvektig.
• En BMI mellom 18,5 og 24,9 regnes som normalvekt.
• En BMI under 18,5 indikerer undervekt.
• BMI over 25 indikerer en overvekt.
• Er BMI-en over 30, blir det regnet som fedme.

FAKTA OM MIDJEMÅL

• Stor livvidde gir økte sjanser for livsstilsykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer.
• For kvinner øker risikoen ved 80 centimeter, og er livvidden 88 centimeter eller mer er risikoen betydelig.
• For menn bør ikke livvidden overskride 94 centimeter. Faren for livsstilsykdommer øker betraktelig med 102 centimeter eller mer.

Karoline Steenbuch Lied

Karoline er fagansvarlig for kosthold & ernæring i Roede AS, og har en master i Samfunnsernæring. Hun jobber bl.a med utvikling av kursmateriell og opplæring av kursledere, skriver saker for Roedemagasinet og ekstern presse og holder foredrag. Karoline jobber også mye med "GoLow"-prosjektet, et forskningsprosjekt som Roede gjør i samarbeid med Senter for sykelig overvekt, ved Sykehuset i Vestfold. Karoline har også personlig trener-utdanning og jobber som treningsinstruktør. Hun har tidligere jobbet som journalist. Følg henne HER