Hva koster en kalori?
Vi har stilt oss spørsmålet; hva koster en kalori? Det korte svaret er: Maxipose ostepop er 100 ganger billigere enn ruccola!
Matvarene har økt med cirka 13 prosent det siste året. Det utgjør mye av budsjettet til en stor familie. Å si «det koster ikke en kalori» gir ikke lenger mening. Men hva koster egentlig en kalori?
Overvekt og fedme har en stor samfunnskostnad og er et alvorlig samfunnsproblem, men det er dyrt for den enkeltes lommebok også. Vi har gått inn på VGs matbørs og gått inn på alle matvarer, drikkevarer osv, og sett på hver eneste matvare for å se på hva den koster per kalori. Hva koster for eksempel en kilo agurk per kalori? Den billigste vi fant kostet kr. 19.80, – per kilo. Agurker er som de fleste vet kalorifattige med sine 100 kcal per kilo. Det vil si kr. 19.80, – øre per kalori agurk.
Men regnestykket blir noe litt annet med karbonadedeig. Den billigste vi fant koster kr. 139.90, – per pakke, og inneholder 500 kcal per pakke. Hver kalori karbonadedeig koster dermed 28 øre. Om man gjør en grov forenkling og går gjennom hele VGs matbørs og tenker at man spiser like mye av alt, altså like mye karbonadedeig som agurk, koster hver kalori 11 øre.
Hvor mange kalorier skal jeg spise?
Vi vet det at jo sunnere du spiser, jo bedre er det for helsa. Men for lommeboka kan det fremstå som det motsatte, ved at jo mer usunt du spiser, jo mer sparer du. For av alle matvarer på VGs matbørs er ruccolasalat den dyreste matvaren per kalori. Den koster 24.60, – per kurv, og en kurv inneholder totalt 21 kcal. Det vil si 117 øre per kcal. Den billigste matvaren per kalori, er ostepop. Den store maxiposen på 450 gram, som koster kroner 44.90, – per pose, inneholder 2358 kcal per pose. Det vil si 1,9 øre per kcal.
Altså nesten 100 ganger billigere enn ruccolasalat når det gjelder pris per kalori! Men er det dermed sagt at ostepopen er billig? På en måte. For det er jo dessverre slik at jo sunnere du spiser, jo høyere blir kostnaden per kalori. Når det er sagt, så inneholder ostepop ingen næringsstoffer, og du betaler dermed for verdiløse kalorier. Dessuten er det summen av alle antall kalorier du spiser som avgjør hvor dyrt det blir til slutt.
Les også: Slik taklet vi 1000 kcal?
Kan spare millioner
Hva betyr dette i praksis? Jo, hvis man vil ned i vekt og har et energiunderskudd på 700-1000 kcal hver dag, som er det som må til for å gå ned i vekt, betyr det at man sparer kr. 110,- per dag (om man spiser 1000 kcal mindre hver dag). La oss si man gjør dette i 10 uker, og sparer kr. 110,- per dag på grunn av reduserte matkostnader, så sparer man totalt kroner 7.700, -.
Noe som lommeboka imidlertid virkelig vil merke, er når man går ned i vekt – og holder kiloene borte. Når man går ned i vekt går forbrenningen ned, blant annet fordi personen har en lettere kropp å bære rundt på. La oss si i en person har gått ned 20 kilo, og forbrenningen regnes til å være cirka 350 kcal lavere per dag. Hva betyr det om hver kalori koster 11 øre? Det betyr kroner 38,50,- spart per dag, så lenge vedkommende klarer å holde de 20 kiloene unna. La oss si personen er 56 år, og ønsker å leve til 100 år. Da vil vedkommende spare totalt kroner 618.310, -.
Dette betyr at jo tidligere man tar tak i egen livsstil og vekt, jo større utbytte får man i reduserte matkostnader. La oss si en tjueåring går ned 32 kilo og ender opp med å ha et energibehov som er 450 kcal lavere hver dag, sammenliknet med før vektreduksjonen. Det betyr kroner 49.50, – spart per dag. Hvis vedkommende også lever til 100 år, så sparer han 2.832.884, – kroner i matutgifter!
Dyrt å være overvektig
Det å være overvektig er dyrt. Både fordi man bruker mer penger på mat enn man trenger, men også fordi man antakelig får høyere levekostnader i form av medisinbruk, høyere sykefravær osv, som fører til store samfunnskostnader. Samfunnskostnadene ved at Norges befolkning veier for mye, og vi ikke følger de offisielle kostholdsrådene, er høye. Hadde alle fulgt disse rådene, ville Norge ha spart 154 milliarder kroner per år i helsekostnader. Det sparer også samfunnet bare å gå ned 1 kilo i kroppsvekt. Det utgjør kroner 34.500.- per år i sparte kostnader.
De som velger å ta ansvar for egen helse gjør en investering både for vekten, for helsa, for livskvaliteten, for lommeboka og for samfunnsøkonomien og folkehelsa. De gjør rett og slett både en personlig og en samfunnsnyttig gjerning!
Karoline er fagansvarlig for kosthold & ernæring i Roede AS, og har en master i Samfunnsernæring. Hun jobber bl.a med utvikling av kursmateriell og opplæring av kursledere, skriver saker for Roedemagasinet og ekstern presse og holder foredrag. Karoline jobber også mye med "GoLow"-prosjektet, et forskningsprosjekt som Roede gjør i samarbeid med Senter for sykelig overvekt, ved Sykehuset i Vestfold. Karoline har også personlig trener-utdanning og jobber som treningsinstruktør. Hun har tidligere jobbet som journalist. Følg henne HER
