Måtte spise seg opp i vekt
Tidligere denne uken skrev bransjedirektør i Virke Aktiv Helse, Mee Eline Eriksson, en ytring på NRK.no om at vi blir “feitere og feitere”, men at lite gjøres med fedmeepidemien. Hun forteller om en jente som måtte spise seg opp i vekt for å få hjelp.
Roede var også med og snakket med denne jenta på en rehabiliteringsklinikk utenfor Hønefoss – som behandler personer med sykelig overvekt. For henne hadde veien til rettighetsbasert behandling vært tung og lang.
For det er nemlig slik i dag at hvis man har BMI under 40, er man ikke “tjukk nok” til at staten dekker behandling for overvekt. Og på den annen side, dersom man bikker 31 i BMI, får man ikke lenger helseforsikring. Med BMI over 40 derimot, får man dekket både fedmeoperasjon, vektreduserende medikamenter og opphold på rehabiliteringssentre av staten. Med BMI mellom 31 og 40 er det ingen hjelp å få, med mindre man betaler for det selv.
Jenta hadde ikke mulighet til å betale for behandling selv, og hennes løsning ble da å spise seg opp i vekt.
– At folk må legge på seg for å få hjelp, forteller meg at noe er riv ruskende galt, skriver Mee Eline i sin ytring.
Dette støtter vi! Hvorfor gis det så store summer til behandling, og ikke til forebygging? Ellers som det ble sagt i en ytring på Dagens Medisin for noen uker siden: Det brenner – mens brannmannskapet fortsatt sitter på kontoret og drikker kaffe.
Enorme samfunnskostnader
Fedmeepidemien koster det norske samfunn mye penger. Prislappen er på hele 68 milliarder kroner i året! Og ikke minst er det en stor kostnad for den det gjelder. Hadde man tatt tak i dette tidligere hadde det spart samfunnet mye.
På Dagsnytt18 den 15. desember, forteller Mee Eline at hun savner målrettede tiltak. Vi lurer også på hvor disse er.
Tilbud som frisklivssentraler er flott, men det er ikke for alle. Kun 70% av landets kommuner har frisklivssentraler, og tilbudene de har er kun på dagtid – ikke spesielt godt egnet for dem som er i arbeid.
I Roede er vi stolte over den jobben vi gjør med å hjelpe personer endre livsstil. Men vi kunne ønske vi kunne hjelpe mange flere, helt uavhengig av BMI. Og vi kunne ønske at staten kunne ta regninga for den enkelte – eller i alle fall deler av den, framfor å sitte på pengesekken til et overvektig individ bikker 40 i BMI.
Å gå på Roede-kurs koster betydelig mindre enn både fedmeoperasjon, vektreduserende medikamenter eller opphold på rehabiliteringssentre. Og i motsetning til både fedmeoperasjon og vektreduserende medikamenter, har ikke livsstilsendringskurs hos Roede en eneste negativ bivirkning, kun positive.