Sjefen i mitt liv

Har du tenkt over hvor lett det er å av og til skylde på andre? Å fraskrive seg ansvar slik at man kan føle seg bittelitt bedre, og dermed ha en mer legalPå mine kurs, diskuterer vi innimellom dette med boikottere av livsstilsendringen. Jeg har hatt mange deltakere som fortvilt forteller om sine kjære hjemme, som ikke på noen som helst måte har tenkt å heie på de gjennom deres viktige omlegging. Menn som nekter å spise en sunnere middag eller «gnage på kaninfôr» – og som absolutt ikke har tenkt å legge om sine vaner, noe som resulterer i at deltakeren må lage to middager og se på når de andre spiser den beste isen de vet om. Eller damer som kjøper med seg en stor Stratos hjem, og som knekker den opp og legger den rett foran snuten til kjæresten sin, som strever med å ligge unna…. Joda… det er veldig dårlig gjort. Virkelig!

Vi har hørt det utallige ganger før. «Det sitter i hodet!», «Det er DU som bestemmer» og «Bare DU er sjefen i ditt liv!». En hvilken som helst coach eller veileder vil forsøke å overbevise oss om dette. Vi får en sånn nesten «HALLELUJA-aktig opplevelse», blir vekket på nytt og roper kanskje «YES!» imens vi retter oss opp i ryggen og er klar for hva som helst. Det er en deilig opplevelse. Vi KAN klare hva som helst!

Det er ingen tvil om at livet går i bølgedaler. Jeg tipper at ganske mange kan være ganske så spennklar for nye eventyr – med topp motivasjon og ny giv i starten av uken. Eller i starten av året, for den saks skyld. «Nå skal jeg klare det!» «Det er JEG som er sjefen!»,  «Dette skal gå lett som en lek.» «Det er bare å bestemme seg!»

MEN så kommer utfordringene på rekke og rad… selskaper, kos på jobben, en konfekteske i gave, smågodt på tilbud, jentekveld eller ut med gutta, tante Magdas gode Tropisk Aroma….. eller kjæresten som vil se film sammen med deg og en diger skål med chips og annet deilig på bordet. Sjefen i ditt liv viser seg til å være en ganske så ustabil type, en som snakker med flere tunger og som lar det suse og gå en liten periode… som tenker at siden det gikk så godt tidlig i uken, så må man jo kunne slakke litt ut til helgen. Og når det da kommer slengende inn fra siden, et tilbud om å delta på noe sosialt eller ligge på sofaen med en film og litt snop, så fraskriver sjefen seg sitt ansvar og lar «de andre» styre skuten litt. Før man ser at «Firmaet meg» går litt i feil retning, og man må på nytt ta over kursen og vise hvor man vil.

Resultatene lar seg vente på. Det som føltes lett og «halleluja» som bare det føles nå som en byrde. Jeg klarte ikke å være sjef likevel. Jeg er en vits.

Det krever sin kvinne å styre firmaet «Meg selv» gjennom en livsstilsendring. Og uansett hvem du har med deg på laget ditt, vil du helt sikkert oppleve at det finnes mange boikottere på veien. Det har jeg gjort. Og innimellom kan jeg være en selv.

Av og til hadde det vært så utrolig deilig å bare kunne være sjefen i sitt egen liv. Uten å feile eller falle for fristelser, eller bli påvirket og lokket ut i feller som man mener at andre har satt opp. Bare ha full kontroll, se en annen vei og mestre. Sole seg i glansen av seg selv.

Det er utfordrende og leit at man innimellom møter på personer som ikke ønsker at du skal lykkes. Som helt bevisst setter opp feller som du faller i, eller som de vet koster deg veldig mye å ikke falle i. Som rett og slett ikke klarer å se at du faktisk presterer. Som i stedet for å heie deg frem, velger å se deg gå på en smell. Kanskje er det slik at de selv kan ha en bedre følelse når de ser at du misslykkes litt? Så får det DE til å føle SEG bedre? Løfte seg selv litt opp, på bekostning av andre?

Uansett. Vi kan ikke komme bort fra sannheten om at det ER vi som er sjefen i vårt liv. Du i ditt – og jeg i mitt. Boikottere møter jeg ofte, og av og til kan det overraske meg veldig hvem det faktisk er. Lederstilen du har, vil kanskje sende signaler til andre om hvor lett du lar deg avlede. Kanskje det er på tide å sette ned foten litt?

Her sitter jeg. Supersjefen. Mandag kveld og ny uke. Sjefen i forrige uke måtte jeg nesten gi fyken. Nå har jeg ansatt en ny. Håper hun kan «naile», som de sier så fint. For jeg kan ikke skylde på andre for feiltrinnene som sjefen i mitt liv har gjort. Jeg må ta de på min egen kappe. Det var, til syvende og sist, jeg som falt. «Firmaet meg selv» – med meg selv som sjef.

Hilsen Charlotte

Innlegget Sjefen i mitt liv dukket først opp på Charlotte Hagen .

Charlotte Hagen

Roede-blogger med fokus på hvordan vi kan flette Roede sammen med familie og fritid. Rett og slett LEVE med Roede. Håper du kan plukke opp noen triks gjennom bloggen min - og kanskje kjenner du deg igjen i mine erfaringer? Ta kontakt med meg om du har noe du ønsker jeg skal skrive om. Jeg lider av skrivekløe:)