Sommerkroppen 2016

Bikini. Bare ordet får meg til å ville finne den nærmeste puten og det rosa pleddet mitt, hvor jeg kan dekke meg til og krype sammen uten at noen ser. Selve ordet «sommerkroppen» gir meg assosiasjoner som solbrune legger, unge og veltrente kropper, faste mager og sprettrumper med rosa bikinitruse på. Eller super-entusiastiske mennesker på treningssenteret som poserer i singlet med vekten foran speilet.  På vei til å bli sitt lekreste.

Altså, jeg vet at jeg er litt i eldste laget til å i det hele tatt reflektere over sommerkroppen.. men bikinisesongen kommer også for oss som har bikket over til å være sånn midt i livet.

Eller… trenger jeg egentlig det?

Mine viktigste motivasjonsfaktorer, noen enkle og noen svært utfordrende:

• Jeg vil FØLE meg vel, kjenne at jeg har energi og overskudd
• Jeg vil klare å gå mine turer og ta mine treningsøkter uten å bli dønn sliten
• Jeg vil kjenne at jeg har klart å holde planen min gjennom dagen – mestringsfølelse
• Jeg vil være sunn og spise et variert og godt kosthold
• Jeg vi kunne leve etter å oppnå mål som er overkommelige for meg
• Jeg vil ha tid til å ta vare på både meg selv og de som er rundt meg
• Jeg ønsker å fremstå som en sunn men helt normal kursleder, som vet hva det vil si å «gå veien» og som ikke er en bedreviter – men en venn og lagspiller.
  Gå ved siden av, ikke foran!
• Klærne mine skal passe
• Jeg skal like det jeg ser i speilet
• Jeg ønsker å kunne LEVE med min livsstilsendring uten å streve for mye

Kort oppsummert: Jeg ønsker å ha det bra. Dette er mine motivasjonsfaktorer. Enkle og greie å leve etter… og fullt mulige å klare. For meg:)

Sommerkroppen har jeg aldri hatt. I hvert fall ikke den som vi ser for oss. Eller den som JEG ser for meg. Jeg var ganske overvektig da jeg vokste opp, og var ofte på stranden om sommeren for å snike på meg litt brunfarge. Jeg lå der og solte meg, og håpet at det ikke skulle gå noen gutter fordi. De andre jentene var fine og lette – jeg følte meg som strandens største hval. Men sånn er jo vi mennesker. De fleste av oss ser først og fremst oss selv. Vi tenker ikke over at kanskje den lille lekre saken som ligger noen meter bortenfor, kanskje aller mest har lyst å gjemme seg under håndkleet hun også. Fordi hun føler at overkroppen er SÅ mye kortere enn hun kunne ønske? Eller at ringene under øynene etter nattens grubling kanskje er litt mer synlige enn det hun håpte på?

Sommerkropp får være sommerkropp for min del. Jeg er, som tidligere nevnt, snart 40. To spreke og aktive gutter har jeg født og oppdratt. Mye av det som skulle struttet henger i stedet for. Strekkmerker og cellulitter fins det også der under. Og solbrun? Nope….

Mitt motivasjonsbilde viser en glad og tilfreds Charlotte. Litt sånn «fin på vin» under en venninnetur til Stockholm for noen år siden. Kroppen greit gjemt under en romslig og svart genser. Hvis jeg skulle fremheve noe, så måtte det være beina. De er jeg fornøyd med. På tross av et større arr etter meniskoperasjon og sting på kneet som minner om at jeg en gang i tiden likte svært godt å klatre i trær. Og falt ned:) Men de viser ikke på dette bildet.

Er det godt nok å være tilfreds med å være den vi er? Med strekkmerker, rynker og hengepupper? Jeg velger i hvertfall det. Jeg pleier å si, at vi får heller gjøre det beste ut av den pakka vi har fått utlevert. Se deg selv i speilt, smil og tenk at det er KUN du som tenker at du ikke er god nok, eller ser bra nok ut. De aller fleste der ute har mer enn nok med seg selv.

Herved utmeldt av sommerkroppen 2016 – og innmeldt i en helt annen klubb. A-4 klubben. Der trives jeg:)

Ha en fortryllende dag!

Hilsen Charlotte

Innlegget Sommerkroppen 2016 dukket først opp på Charlotte Hagen .

Charlotte Hagen

Roede-blogger med fokus på hvordan vi kan flette Roede sammen med familie og fritid. Rett og slett LEVE med Roede. Håper du kan plukke opp noen triks gjennom bloggen min - og kanskje kjenner du deg igjen i mine erfaringer? Ta kontakt med meg om du har noe du ønsker jeg skal skrive om. Jeg lider av skrivekløe:)