Ta livet som det faller seg

«Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det»

Denne leveregelen er det mange som lever etter, eller har som motto. Det er en grei leveregel for de som er sterke, men kan være mer utfordrende for de som kanskje sliter psykisk eller har store utfordringer i livet som man ikke kan gjøre så mye med.

Når det negative og de pessimistiske tankene får for mye plass.

Jeg har gått en stund og kjent på smerter i både skulderen og hoften min, og har et par kuler som har bekymret meg noe. I forrige uke fikk jeg diagnosen og knaggen jeg trengte, etter å ha tatt MR. Du har Artrose, sa legen i telefonen. Jeg ble egentlig ikke overrasket, for min mor har slitt med det samme. Men hun er en generasjon eldre enn meg, og jeg er kun 40.. som i en slik sammenheng er noe ungt. Artrose.. hva ville det innebære for meg?

Neeei! Jeg vil ikke ha artrose!

Artrose er en leddsykdom som påvirker alle strukturene i leddet som ligamenter, leddhinne, bein og muskulatur. Sykdommen er mest kjent for svekkelsen av brusken. De vanligste symptomene er smerter og stivhet i ledd. Ofte blir også musklene og leddbåndene som omgir leddene smertefulle. Musklene kan svekkes, og leddene kan oppleves ustabile. Det finnes ingen medikamentell behandling som kan kurere artrose. Generelt anbefales alle med artrose å få informasjon om sykdommen, drive jevnlig fysisk aktivitet og gå ned i vekt – dersom man er overvektig.

Kilde: www.revmatiker.no

Jeg måtte la det synke inn, selv om jeg var litt forberedt på dette. Flere av mine deltakere på kurs sliter med samme sykdom, og jeg vet at det kan gi mye smerter i fremtiden. Armhevingene som jeg var så ivirig på å kjøre – er nå historie, siden det er skulderen min som er verst foreløpig. Jeg kan ikke lengre være den som tar de største hoppene eller grapewine i sal uten å tenke meg litt om. Jeg må ta hensyn til kroppen min.

Det er lov å bli lei seg og oppgitt, men det hjelper ikke i lengden.

Jeg har virkelig troen på å ta livet som det faller seg, men kjenner jo på at jeg kanskje er litt mer fremtidsorientert på enkelte områder nå. For det vil mest sannsynlig komme noen leie dager, med mye smerte og kanskje operasjoner etterhvert. Hvem vil være der for meg hvis jeg trenger en som er litt ekstra tålmodig? Vil det påvirke helsen min i så stor grad at det går ut over jobbene mine? Vil livsgleden min være like stor?

Hmm.. noen tanker har jeg jo gjort meg.

Jeg pleier ikke å avslutte et innlegg uten at jeg er positiv. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre nå. Derfor vil jeg fortelle litt om hvordan jeg tenker at fremtiden min skal bli MED denne diagnosen, og kanskje kan det hjelpe noen der ute også?

• Artrose er den perfekte motivasjonsfaktor for å forsette jobben med å holde vekten. Overvekt er en av triggerne til mye smerte og forverring av denne sykdommen.
• Forskning viser at fysisk aktivitet beskytter mot artrose og sjansen for å bli verre øker ikke ved normal fysisk aktivitet og trening. Jippi! Det er jo favorittmedisinen min:)
• Ennå en god grunn til å ikke slutte med turene mine OG mine aktiv-kurs. Selv om jeg kanskje må modere meg litt innimellom?
• Jeg KAN trene styrke med andre øvelser enn armhevinger.
• Jeg vil kunne vite hva jeg snakker om når jeg skal motivere og hjelpe mine deltakere med samme eller lignende diagnoser.
• Jeg kan be mine kollegaer og venner om hjelp dersom jeg ikke kan gjøre enkelte ting selv. Guttene mine er allerede i gang med å ta bæreposene for meg.
• Jeg kan fortsette å tenke løsningsorientert i stedet for å gå inn i «Me-myself-and-I-boksen».
• Bruke perspektiv-tenkning. Det er lov å kjenne på egne utfordringer, men det er mange der ute som har det på samme måte – og mye verre. Det hjelper å vite at man er flere:)

Les mer her: Sykdommene som kan bedres med trening

Kort oppsummert: Jeg skal lære meg å leve godt med dette. Jeg tror at man ikke alltid kan ta de utfordringene som kommer i livet uten å la seg selv få lov å kjenne på at det faktisk er litt kjedelig og trist, og at man tryner saftig innimellom. Ta livet som det faller seg.

Selv om man føler seg litt nede, kan man i hvert fall forsøke å gjøre det beste ut av det:)

Mitt mål i denne omgang er å tenke positivt! Fokusere på alt det gode i livet og alle mulighetene jeg har. Fortsette å jobbe for at mine deltakere skal få et lettere liv ved hjelp av å legge om kosthold og øke aktivitetsnivået. For en vakker dag kan det være vektreduksjon og bevegelse som blir mine deltakeres beste medisin også, slik den nå har blitt for meg.

Hilsen Charlotte

Innlegget Ta livet som det faller seg dukket først opp på Charlotte Hagen.