Heller “psykt opptatt” av kaloriene enn sjokoladeskåla
Møt Charlotte Hagen. Hun jobber som veileder i Roede, og har selv lang erfaring med å leve med overvekt, og med å kjenne på kroppen og i hodet, hvordan dette påvirker henne.
Charlotte vokste opp i en liten bygd på Vestlandet, og var i hele sin oppvekst større enn de fleste andre jentene hun vokste opp sammen med. Hun var en utadvendt, småsprø guttejente, som den gangen for det meste klatret i trær og spilte fotball med gutta.
Motorikken var det ingenting i veien med, men hun var likevel ikke komfortabel med å være overvektig. Det ble noen stikk-kommentarer opp igjennom barndommen, men heldigvis kunne hun bite ifra seg disse.
Første vektreduksjon som 14-åring
Da Charlotte ble 14 år, ønsket hun første gang å gå ned i vekt. Hun kuttet ut snopet, og gikk daglige lange powerwalk-turer med sin discman godt plantet i høyre hånd. Siden ble det mange jojo-episoder med opp og ned i vekt, før hun for alvor tok tak i det viktigste: Hodet! Men dette var først etter to tette svangerskap og 28- års livserfaring. Da veide hun 106 kilo.
– Det var ikke planlagt at jeg skulle bruke lang tid på å gå ned 30 kilo. Det ble bare slik. Jeg gikk flere kurs for å gå ned de første 20 kiloene. Deretter gikk jeg på et Hold vekten-kurs, der jeg møtte min kursleder en gang per måned. På denne måten lærte jeg selv å ta ansvar for vekten min, og gjøre meg mindre aavhengig av den ukentlige feedbacken fra min kursleder, forteller Charlotte.
Da den nye vekten til Charlotte hadde stabilisert seg og motivasjonen var på plass igjen, tok hun et kurs til for å bli kvitt de siste 10 kiloene.
– Og da hadde det skjedd noe med hodet mitt. Jeg bestemte meg for å akseptere min «diagnose», og å spille på lag med utfordringene knyttet opp imot overvekten min, forteller Charlotte.
Les om andre medlemmer som har lykkes med sin prosess på Roede-kurs
Sjokolade er triggeren
Før pleide Charlotte å feire vekttap med sjokolade og kake. Men da sjokoladeskålen kom tilbake, gikk vekten opp igjen. For Charlotte er det kun sjokolade som er triggeren som utløser vektoppgang. Maten for øvrig har hun aldri hatt særlig utfordringer med. Likevel er det kaloritelling som har vært hennes viktigste hjelpemiddel.
– Jeg får ofte spørsmål om det ikke er utrolig slitsomt å telle kalorier, og om jeg ikke blir «psykt» opptatt av mat. Da sier jeg: Før, da jeg var overvektig, hadde jeg plagsomme tanker hver dag. Tanker om hvordan jeg følte meg, om hvor dårlig form jeg var i, og om at jeg nok en gang hadde mislyktes. Jeg hadde dårlig samvittighet på grunn av overspising av sjokolade hver kveld, og hver morgen våknet jeg med en ekkel følelse i kroppen – og anger. Da jeg skulle handle klær, var det lite som passet, mens venninnene mine kunne gå hvor som helst og kjøpe hva som helst. Hodet mitt og følelsene mine var negativt preget, forteller Chalotte.
I dag slipper hun å ha det slik.
– Jeg tenker kanskje mye på mat og kalorier, det skal jeg innrømme. Men sett opp imot hvordan jeg hadde det da jeg var 106 kilo, vil jeg hundre ganger heller være «psykt opptatt». som noen vil kalle det, av å spise sunt og bevege meg, enn å ligge på sofaen med hånden ned i en sjokoladeskål – med dårlig samvittighet. I stedet for å ha et hode som er fylt av negative tanker, er det nå opptatt av å stå i det og beholde vekttapet. Det er MYE bedre!
Hender hun ryker
Charlotte innrømmer at det hender at hun havner i sjokoladefellen en gang i blant, men at det er stor forskjell på hvor hyppig dette skjer nå.
– Jeg pleier å si at man skal aldri ta for gitt å være normalvektig. For oss som har slitt med overvekt, er det å jobbe med hverdagsmotivasjonen utrolig viktig. Jeg prøver ofte å hente frem årsakene til at jeg i utgangspunktet ønsket å gå ned i vekt, og innimellom fremkaller jeg de følelsene jeg kjente på den gangen. For meg er dette en «bort-ifra-motivasjon» som gir meg drivkraft til å stå på. Jeg ønsker meg aldri tilbake, avslutter Charlotte.