Hemmeligheten er å møtes en gang i måneden
Marianne Gjerstad Trollsås (63) fra Sandefjord har rukket å bli godt kjent med Roede.
– Det begynte i 2009. Da var jeg blitt kneoperert og hadde i tillegg artrosegikt og andre revmatiske lidelser. Jeg fikk beskjed av legen min om å gå ned i vekt, forteller Marianne.
Hun raste ned i vekt, hele 17 kilo på 16 uker, og innrømmer at hun nok led litt av flink pike-syndromet. Hun fortsatte videre på Hold vekten-kurs, men etter det ville hun stå på egne bein.
– Jeg hadde jo innarbeidet gode vaner, deler Marianne. Og det gikk fint, inntil hun ble kreftsyk i 2012. Hun ble operert for brystkreft, og kombinasjonen av cellegift, så stråling og mye medisiner og lite aktivitet gjorde at vekten gikk opp igjen.
Raste ikke lenger ned
Etter at strålebehandlingen var ferdig, begynte Marianne på kurs for å komme inn i de gode rutinene igjen.
– Men denne gangen gikk jeg ikke like fort ned i vekt som sist. Men etter to kurs ville jeg likevel prøve meg selv igjen. Jeg hadde jo egentlig innarbeidet de gode vanene.
Dette fungerte godt i noen år. Inntil sykdomsbildet nok en gang begynte å endre seg.
– Kunne ikke bare akseptere det
Marianne begynte etter hvert å streve med andre sykdommer. Da måtte hun gå på Roede-kurs nok en gang.
Når Marianne tenker tilbake på reisen med Roede tenker hun at det har hatt stor betydning at hun har gått ned i vekt, både for henne selv og for helsen.
– Jeg veide litt mer enn det jeg ville, og jeg kunne jo ikke bare akseptere det. Jeg ville gjøre noe. Det ville leddene mine også! Dessuten var jeg blitt ryggoperert, og kunne ikke lenger trene som jeg ville, forteller Marianne.
Hun meldte seg på kurs hos Roede. Nå føler Marianne at hun endelig har knekt koden, som er å møte på kurs en gang i måneden.
– Det har vært veldig betydningsfullt. Jeg merker det på hele kroppen. Det er positivt for leddene mine, og for hele meg, forteller hun.
Hun syns også det har vært betydningsfullt det å spise jevnlig og å være fokusert, men uten å være hysterisk.
Fikk et slag i tryne
Det har også vært både betydningsfullt og lærerikt for Marianne å se at selv om du gjør mange positive ting for kroppen din, slik hun har gjort, så er det ingen garanti mot sykdom.
– Da jeg fikk hjertesykdom måtte jeg ned i kjelleren og hente meg selv. Da var det enda viktigere for meg å møte på kurs en gang i måneden. Da kunne jeg både se og snakke med andre som sliter. Kanskje jeg til og med kunne bidra og hjelpe noen andre. Da er det ikke like stor risiko for at man går helt ned i kjelleren, forteller Marianne.
Mange som går på kurs vil møte på kostholdsrelaterte utfordringer underveis. Marianne var heldig og hadde ingen slike utfordringer. Hennes utfordring var hele sykdomsbildet hennes.
Da er det greit med forpliktelse!
– Da har det vært veldig greit dette med at du har en avtale, at du skal møte opp og snakke med noen, og at du faktisk står for det du driver med, forteller hun.
Det gjør det også lettere å være fysisk aktiv. En gang i uken er hun med i en gågruppe som går en hel dag.
– Jeg har alltid vært aktiv og drevet med styrketrening, spinning, aerobic og løping. Men jeg ble satt tilbake av sykdom i 20 år. Etter jeg gikk ned i vekt ville jeg tilbake, men jeg klarte det ikke på samme måte. Nå trener jeg styrke to ganger i uken, og går mye tur. Ting stopper litt opp på grunn av sykdommen, men jeg er aktiv i den grad jeg klarer, forteller hun, og trekker nok en gang frem viktigheten av å være med andre.
– Når man er i et slags system er det lettere å akseptere at ting ikke er som før. Det gir motivasjon, forteller hun.
Om 10 år skal gjøre det hun gjør i dag
Når hun ser på seg selv i fremtiden er hun helt overbevisst om en ting, hun skal gjøre det hun gjør i dag.
– Koden er knekt og jeg skal gå på kurs en gang i måneden, så lenge jeg har mulighet.