Jeg vil alltid være sykelig overvektig uansett hva jeg veier
Helene Eide (48), som opprinnelig er fra Stavanger, men som nå bor i Oslo, har en drøm. Hun vil hjelpe andre som sliter med mye overvekt, slik hun selv gjorde i mange år.Hun vil vise dem at det er mulig å få et godt liv med en normal vekt, slik hun selv har fått til. Men Helene legger ikke skjul på at veien dit har vært lang.
– Jeg har slitt med overvekt siden jeg var liten. Jeg har ikke veid like lite som jeg gjør nå, siden jeg var 11-12 år. Det har vært en evig greie. Til sammen har jeg nok gått opp ned et par hundre kilo. Jeg har prøvd alt; Ananaskurer, lavkarbo, ketose og alt mulig, forteller Helene.
En stor utfordring for Helene var at hun ville ordne ting på egenhånd. Hun ville ikke spørre noen om hjelp, hun ville ikke bry noen.
Ble en ond sirkel
– Da jeg var yngre, på 80-90 tallet, fikk jeg stadig høre fra gymlærere og andre voksne at jeg måtte gjøre noe fordi jeg var blitt så stor. Men ingen sa hva jeg måtte gjøre. Jeg fikk lite hjelp. Jeg kjøpte hodekål til lørdagsgodt, og tenkte da at jeg var flink. Jeg var overlatt til meg selv fra ganske ung alder, noe som førte til at det var vanskelig å finne ut hvordan jeg skulle ta vare på meg selv.
Helene minnes at hun som liten alltid ble valgt sist i alle mulige sammenhenger, fordi hun ikke fikk til ting. Hun søkte raskt hjelp hos maten.
– Maten var det jeg hadde som jeg kunne trøste meg med. Det ble en veldig ond sirkel. Jeg hatet fysisk aktivitet, og fikk et vanskelig forhold til mat. Livet har vært vanskelig, innrømmer Helene.
Det har vært en stor utfordring for Helene at det har vært mat overalt. Hun gruet seg til alle sosiale settinger, for da var det er jo som oftest enten mat eller fysisk aktivitet inni bildet.
Les om Marianne som ikke misbruker maten lenger
Var langt inn i den mørke dalen
Når Helene ser tilbake, ser hun at mye av motivasjonen hennes for å gå ned i vekt har vært ytre styrt. Hun har tenkt at hun må gå ned i vekt for de andre rundt henne, for familien, for barna og så videre.
– Da blir skammen enda større når man feiler. Jeg feilet mange ganger og kom enda dypere inn i den mørke dalen.
Hva var det som fikk deg til å snu?
– Det var da jeg ble henvist til slankeoperasjon. Legen min sa at hvis jeg skulle ha noen gode år igjen av livet mitt, var dette den eneste muligheten for meg, forteller Helene.
Hun ble redd.
Startet eget forskningsprosjekt
Helene utsatte slankeoperasjonen mange ganger. Men en dag møtte hun opp på Startkurs, et obligatorisk livsstilsendringskurs for alle som skal gjennom en slankeoperasjon. Her ble hun fortalt at man måtte ha fullt fokus på seg selv.
– Jeg har alltid vært travelt opptatt med jobb, barn og alt annet. Det kurslederen sa, traff meg litt. Dette var starten på en snuoperasjon. Jeg skulle gjøre dette for egen del! Jeg dro hjem og var klar for endring.
Helene snakket med en lege, og spurte hvor mange kalorier slankeopererte spiser etter en operasjon. Legen svarte cirka 650 kalorier.
– Jeg valgte å gjøre det samme. Jeg spiste 650 kcal om dagen, og fikk råd fra en klinisk ernæringsfysiolog om hvordan jeg skulle sette sammen kostholdet mitt. Så sydde jeg sammen mitt eget kosthold for å se hva – og hvor mye det var plass til. Jeg startet mitt eget forskningsprosjekt, og logget alt jeg spiste, forteller Helene.
Men fysisk aktivitet sto fortsatt ikke på agendaen. Hun gikk kun tur til jobben, en tur hun pleide å bruke 25 minutter på før, men som hun nå bare bruker 7 minutter på. Men en dag sa kiropraktoren hennes at hun måtte gjøre noe.
Hjalp meg finne glede over egen kropp
Kiropraktoren til Helene satte opp en avtale med en PT.
– Jeg ler jo litt av øvelsene nå, men han la opp øvelser etter der jeg var da. Det fikk meg til å oppleve mestring. Jeg følte jeg hadde noe der å gjøre etter første time. Uten han tør jeg påstå at jeg ikke hadde vært der jeg er i dag. Han hjalp meg finne glede over hva kroppen min klarer, bevegelse og mye annet.
Helene har kjent på viktigheten av å ha noen gode støttespillere rundt seg, og å ha noen som heier når det er motgang, og som dytter deg mot fremgangen.
Helene har gått ned totalt 73 kilo.
Prosjektet tar aldri slutt
Selv om Helene har gått ned mange kilo og har funnet gleden i å være fysisk aktiv, innser hun at prosjektet hennes aldri vil ta slutt.
– Jeg vil alltid være sykelig overvektig, helt uavhengig av hva jeg veier. Det er lettere nå, og jeg kan slappe mer av, men jeg kan ikke slippe meg selv helt løs.
Men du spiser mer enn 650 kalorier om dagen nå?
– Jaja! Jeg trappet opp kostholdet selv. La på 100 og 100 kalorier av gangen, og endte på 2300 kcal om dagen og vekten holdt seg stabil. Nå må jeg imidlertid spise litt mindre for å holde vekten. Det har nok tatt kroppen litt tid å finne en form for balanse, forteller Helene.
– En “bieffekt” av å ha kuttet ned på kaloriene og fokusere på å bygge opp kosten min med gode, næringsrike matvarer – og matvarer som jeg liker, er at jeg på en måte “oppdaget mat på nytt”. Jeg fikk plutselig en matglede jeg ikke hadde kjent før, sier Helene.
Nå har Helene blitt så glad i aktivitet og trening, at hun selv har blitt PT. Og for i enda større grad å kunne hjelpe de som trenger å gå ned mye i vekt, har hun valgt å bli kursleder i Roede.
Her ser du hvor Helene har kurs
– Jeg ønsker først og fremst å jobbe med de som vil mye ned i vekt. Jeg ønsker å fortelle dem at det er mulig. Det er mange som kjenner på den samme håpløsheten som jeg gjorde, forteller Helene, som deler et viktig råd til slutt.
– Finn glede i prosessen! Om noen hadde sagt til meg at jeg skulle gå ned 70 kilo, hadde jeg bare ledd. Å gå ned 10 kilo er en seier det også. Da jeg bikket under 100 kilo, var det en fantastisk seier. Det er viktig å sørge for masse glede underveis, og kjenne på mestringen. Første gang jeg kunne bli med broren min, som er padleinstruktør, i en kajakk, var en stor dag.