Lavkarbo og lavkarbodiett – Det du trenger å vite
Lavkarbodietter kan gi det samme resultatet som mer tradisjonelle slankedietter, men råd til et lettere liv er fremdeles å tenke langsiktig når det gjelder kroppen og helsen.
Det viktigste for å gå ned i vekt er først og fremst å spise mindre og bevege seg mer.
Lavkarbo og andre dietter kan være et godt alternativ for noen i en begrenset periode, men primært anbefales ikke slike dietter da et sammensatt kosthold har et mye bredere siktemål enn kun vekt og er med på å forebygge kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes.
Hva er lavkarbo?
Lavkarbo er et kosthold som innebærer at mengden karbohydrater kuttes ned på, mens mengden proteiner og fett økes. Dette gjøres først og fremst med tanke på en kjapp vektreduksjon.
Hva kan man spise ved en lavkarbodiett?
Skal du reduserere inntaket av karbohydrater kan du for eksempel utelukke eller minimere inntaket av poteter, ris, pasta og brød. Mat med mer fett og proteiner, som gir mye næring og liten blodsukkerstigning, er: Kjøtt, fisk, skalldyr, grønnsaker, belgfrukter nøtter og frø, hjemmelagde lavkarboknekkebrød, hjemmelaget lavkarbobrød, bær, naturell yoghurt, cottage cheese og egg.
Lite bærekraftig for både kropp og klode
Lavkarbo tok Norge med storm i begynnelsen av 2000-tallet, og har i mange år vært en populær diett for å gå ned i vekt. Og ikke minst har den skapt store debatter både innad i ernæringsmiljøet, men også blant mannen på gata. Det er ikke uten grunn at «lavkarbo» ble kåret til et av årets mest populære ord av Språkrådet i 2011.
Studien viser at et lavkarbokosthold basert på animalske matvarer kan forkorte livet med opp til fire år.
Utfordrer de nasjonale kostrådene
Lavkarbodietten går ut på å redusere inntaket av karbohydrater til fordel for fett og proteiner, og har dermed utfordret de nasjonale kostrådene. Nasjonale myndigheter anbefaler som kjent et kosthold med lavt inntak av (mettet) fett, mindre kjøtt, mer fisk, grønnsaker og grove brød og kornprodukter. Et slikt kosthold anes å ha forebyggende effekt på kreft, fedme og hjerte- og karsykdommer. Tilhengerne av lavkarbo mener på sin side at menneskets kropp er best tilpasset til å spise det man spiste i steinalderen, og at det således er evolusjonære forklaringer på overvekt og diabetes.
Studier har vist at lavkarbo kan bidra til vektreduksjon på kort sikt. Få studier har imidlertid sett på risikoen for død, før nå.
Det anerkjente tidsskriftet The Lancet Public Health publiserte nylig en 25 år lang forskningsstudie som tar for seg dødlighetsrisikoen for lavkarbokosthold.
Les hele studien om lavkarbo her.
Protein og fett fra vegetariske kilder gir størst helseeffekt
Funnene fra studien viser at det er sammenheng mellom forventet levealder og både lavkarbo- og høykarbo-dietter når matkilder ikke tas i betraktning.
Selv om lavkarbo kan være en «quick fix» dersom man ønsker en rask vektnedgang, kan funn fra denne studien tyde på at det ikke er noe man bør sverge til livet ut både med tanke på kropp og klode.
Studien fastslår at et moderat inntak av karbohydrater, eller å bytte kjøtt med plantebasert fett og proteiner, er sunnere enn et høyt inntak av fett og proteiner fra animalske kilder som kjøtt og ost.
Det kom også frem fra studiens funn at de som spiste lavkarbo basert på fett og protein fra planter hadde en større helsegevinst enn de som baserte disse næringsstoffene fra animalske kilder.
Lær mer om sunt og riktig kosthold og skap sunne vaner som holder vekten nede!
Et typisk lavkarbokosthold i form av smør, ost, bacon og kjøtt inneholder ikke bare mye mettet fett, men også mye salt. Dessuten er et slikt kosthold lite bærekraftig.
Produksjon av kjøtt og animalske produkter står for store miljøutslipp. Faktisk står maten vår for opptil 30 prosent av klimagassutslippene, nettopp på grunn av det høye forbruket av kjøtt, melk, ost, egg og smør.
Det krever langt større ressurser og høyere CO2-utslipp å dyrke fôr til dyr som fetes opp til slaktning, enn å dyrke mat som kan spises direkte. Når man da i tillegg baserer store mengder av kostholdet sitt på disse matvarene, sier det seg selv at miljøbelastningen blir større.
Konklusjonen
For en rask vektreduksjon er det altså mange veier til Rom, men skal du oppnå helseeffekt over tid bør kostholdet ditt baseres på grove kornprodukter, rikelig med frukt, bær og grønnsaker, fisk og redusert mengde mettet fett, salt og sukker.
Et slikt kosthold er i tråd med helsemyndighetenes kostholdsråd og vil sikre deg de næringsstoffene du trenger. I tillegg er dette et kosthold som alle i familien bør spise uavhengig om de skal ned i vekt, opp i vekt er liten eller stor.
Karoline er fagansvarlig for kosthold & ernæring i Roede AS, og har en master i Samfunnsernæring. Hun jobber bl.a med utvikling av kursmateriell og opplæring av kursledere, skriver saker for Roedemagasinet og ekstern presse og holder foredrag. Karoline jobber også mye med "GoLow"-prosjektet, et forskningsprosjekt som Roede gjør i samarbeid med Senter for sykelig overvekt, ved Sykehuset i Vestfold. Karoline har også personlig trener-utdanning og jobber som treningsinstruktør. Hun har tidligere jobbet som journalist. Følg henne HER
