Alvorlig med for lite jod
Mange norske kvinner har et urovekkende lavt jodinntak. Det er særlig bekymringsfullt at dette gjelder flere unge kvinner i fertil alder og gravide, da det kan ha svært alvorlige konsekvenser for den nye verdensborgeren.
De aller fleste har hørt at det er nødvendig med et visst inntak av omega-3, vitamin D og kalsium – som alle har viktige funksjoner i kroppen vår.
Jod er kanskje ikke noe de fleste av oss tenker så mye på i det daglige. Og de fleste er nok ikke klar over oppgavene til jod heller. Vel, jod er svært viktig for oss.
For det første inngår jod i våre to stoffskiftehormoner, som er nødvendige for at skjoldbruskkjertelen, som sitter på forsiden av halsen, fungerer, og dermed at stoffskiftet blir riktig regulert. Stoffskiftehormonene er også avgjørende for normal utvikling i fosteret, spesielt den nevrologiske utviklingen.
Har hatt jodmangel før
Fram til cira 1950 var ikke jodmangel uvanlig i Norge. Men da begynte man å tilsette jod i kraftfor – som et tiltak for å øke jod-inntaket til befolkningen. Dette gjør alle meieriprodukter til en god jod-kilde. Nå får man også jod-beriket salt. Meieriprodukter sørger for cirka 60 prosent av det daglige inntaket av jod, mens den hvite, magre saltvannsfisken og skalldyr står for omtrent 20 %. Fordi jod er vannløselig inneholder mager fisk mye mer jod enn den fete fisken.
Det er kun mikroskopiske mengder vi trenger av dette sporstoffer hver dag, nærmere bestemt 150 mikrogram for voksne (175 mikrogram for gravide og 200 mikrogram for ammende).
Det er altså lenge siden jodmangel har vært et problem i Norge, men utfordringer kan oppstå når det skjer endringer og tendenser på befolkningsnivå – slik som nå, der man ser at vårt totale meieriforbruk har gått drastisk ned de siste årene. I tabellen under viser den øverste grønne streken hvordan vårt totalforbruk av melk har gått ned.Alvorlig jodmangel kan som nevnt ha alvorlige konsekvenser for fosteret, og føre til abort, dødfødsel og misdannelse. Jodmangel kan øke faren for struma og gi nedsatt mental og fysisk utvikling.En nyere engelsk studie viste at barn av mødre med lav jodstatus hadde dårligere leseferdigheter ved 8-års alder enn barn av mødre med god jodstatus. På befolkningsnivå er dette en skummel utvikling.
Man regner med at barn og ungdom med jodmangel utgjør en stor risikogruppe da hjernen utvikler seg mye i denne perioden og har både et større behov og en økt turnover av jod. Her er det imidlertid mye vi ikke vet ennå.Til vi vet mer er det nok lurt å støtte opp under fortsatt melkedrikking og holde fast ved at det også er hvit fisk til middag.
I den Norske Mor- og barnundersøkelsen kommer det fram at gravide i gjennomsnitt får i seg rundt 124 mikrogram jod, 32 % får i seg under 100 mikrogram, og hele 3,5 % får i seg under 50 mikrogram – som er svært lite. Dette er skremmende lesing.
Les også: Får du for lite jod.
Sikre ditt inntak
Så hva kan du gjøre for å sikre optimalt jod-inntak – både for deg selv og dine barn?
Tenk gjennom om du sikrer ditt behov for jod. Vi trener å få nok jod hele livet!
I det norske kostholdet er det få gode kilder til jod. Det betyr at de som bruker lite meieriprodukter og hvit fisk sannsynlig vil ha et for lavt inntak av jod. For å øke inntaket kan man selvsagt spise og drikke mer meieriprodukter, hvit fisk og egg. Men dersom man av ulike årsaker ikke bruker melk og meieriprodukter, vil det være nødvendig å ta et kosttilskudd for å få nok jod.
Ikke bruk mer jodberiket salt for å dekke behovet! Vi vet jo fra før at for mye salt er farlig for kroppen. Og dessuten så inneholder 1 gram salt kun 5 mikrogram jod, som betyr at det må en del salt til før man kommer opp i de anbefalte jod-mengdene (og vi anbefales ikke å spise mer enn 5 gram salt per dag).
Ved å innta for eksempel en porsjon fisk til middag to-tre ganger i uken eller 3 glass melk daglig er behovet sikret. Andre gode kilder er yoghurt, brunost og egg.
Karoline er fagansvarlig for kosthold & ernæring i Roede AS, og har en master i Samfunnsernæring. Hun jobber bl.a med utvikling av kursmateriell og opplæring av kursledere, skriver saker for Roedemagasinet og ekstern presse og holder foredrag. Karoline jobber også mye med "GoLow"-prosjektet, et forskningsprosjekt som Roede gjør i samarbeid med Senter for sykelig overvekt, ved Sykehuset i Vestfold. Karoline har også personlig trener-utdanning og jobber som treningsinstruktør. Hun har tidligere jobbet som journalist. Følg henne HER
