Litt må man jo kunne unne seg, vel?
I skrivende stund, mandag og ny uke. Julebordsesongen er i gang for min del, så jeg kjenner jeg er litt sliten etter helgen. Jeg er nok ikke den eneste.
I dag skal jeg kjapt innom dette med kommentarer. I går kunne jeg lese et fantastisk innlegg i Bergens Tidenes nettutgave, om hverdagsros. Selv er jeg en som elsker å gi komplimenter. “Så fin du er i dag!“, “Den luen kledde du!“, “Du har så fin utstråling!“, og lignende.
Words..
Det er mulig det er litt “damete” å gå rundt og si slike ting, og det er derfor det var ekstra kjekt at innlegget var skrevet av en mann!
Her kan du lese innlegget: Før døden skiller oss ad
Kommentarer kan såre, stikke eller løfte opp. Som i alle andre sammenhenger er jeg selvsagt ikke perfekt her heller, og innimellom er det jeg som står med pilen og skyter. Men i dag joiner jeg Christian Nome Lepsøe, og oppfordrer deg til å være raus med hverdagsrosen.
I min sammenheng, så er jo jeg en som byr litt på meg selv både gjennom bloggskriving, men også i sosiale medier. Det kommer mange stikk i min retning i den sammenheng. “Litt må man jo kunne unne seg!“, “Man trenger ikke spise sunt hele tiden, vel?“, “Du er jo høyt og lavt, har du ADHD?” og “Du trenger jo ikke gå med den Roede-luen hele tiden, vel?!?“
