I programmet intervjues en mann som gir veiledning og rådgivning til gifte og samboende mennesker med utfordringer, men som ønsker å holde sammen på tross av dette. Så opplever mannen som gir velmenende råd til andre plutselig, at hans egen kone ønsker å skille lag. For ham, som er en såpass profilert rådgiver, var jo det et skikkelig slag i trynet.
Jeg kjenner meg veldig igjen i saken, spesielt siden jeg er blogger og kursleder – og i tillegg kommer med mange oppfordringer og velmenende råd via min Facebookside.
Spis mindre sjokolade, sier jeg som kursleder. Men innimellom, er det meg som sitter med sjokoladeskålen og smatter. Heldigvis mye sjeldnere enn før, da…
Jeg håper og tror at dere som følger meg, vet at også jeg kan tryne og velge feil. Jeg har vært bevisst på å formidle at også jeg er et langtifra feilfritt menneske – med dager der jeg helst bokstavelig talt, omtrent ville vært en sjokolade.
Les også mitt tidligere innlegg: Tyven, tyven
Det er utrolig viktig for meg å fremstå som ekte og ærlig. Jeg ønsker å formidle at det å leve med Roede-metoden også innebærer at man innimellom må jobbe hardt for å klare å motstå fristelser som klissete sjokoladekaker og potetgull på dager der man allerede har fylt opp “kvoten” så til de grader.
Hvem vet? Kanskje gikk denne rett i gapet, samme kveld?
Jeg har kunnskapen og vet hvordan jeg skal bruke verktøyene. I følge “boken” er det satt av kosemerker til sjokoladekake og potetgull. Helst på lørdagen. I hvert fall kun en dag i uken. Og det forsøker jeg å følge, så godt jeg kan.
Men det er ikke alltid bare svart hvitt, det finnes også noe som heter gråsoner. Der befinner jeg meg med jevne mellomrom.
Jeg aner rett og slett ikke, om jeg en dag kommer til å miste kontrollen og om gamle uvaner sniker seg tilbake til min hverdag. Eller at jeg blir syk, slik at jeg ikke klarer å opprettholde aktivitetsnivået mitt med fjell og trening, som sammen med et noenlunde balansert kosthold, hjelper meg å holde vekten slik den er per i dag.
Mange kilo lettere – men fremdeles innimellom, en kamp mot kiloene.
Om det eventuelt skjer en dag er det viktig for meg å ha formidlet på forhånd, at også jeg som er kursleder / veileder / motivator, kan komme til å velge feil eller å ikke mestre fristelser og x-antall pinnekjøttmiddager.
Jeg forsøker så godt jeg kan å være ydmyk i forhold til alle som syns det er tøft å legge om livsstilen sin. Og jeg håper at jeg er god på å formidle at også jeg, på alle verdens måter, er helt lik på deg. Det er tøffe dager innimellom!
Et litt ironisk, men også av og til med et snev av sannhet, bilde på livet med Roede-metoden. Slik den leves og oppleves – av meg.
Det er dette, som for meg er å leve med Roede-metoden. Av og til litt i gråsonen, og aldri 100 % perfekt. Og her håper jeg at forblir for alltid.
Vi seiler i samme båt!
Les også innlegget: I samme båt
Gevinsten er, som jeg har nevnt utallige ganger før, bedre helse og økt overskudd. Dette gjør de tøffe dagene mine verdt å kjempe seg gjennom – og jeg håper jeg kommer til å holde på helt til jeg blir gammel og grå, og danser rundt på eldrehjemmet med trimpoeng som dagens mål. Etter at jeg har spist min bit med Fyrstekake.
Jeg lever med balanse, men er også i gråsonen.
Men, man skal aldri si aldri. Jeg krysser fingrene for at jeg alltid vil være god på å ta opp kampen mot kiloer som måtte snike seg på – men om den dagen kommer, at jeg av en eller annen grunn skal måtte “krype til korset” og innrømme at jeg ikke klarte det selv.. så er jeg glad for at jeg stod frem og sa at jeg på ingen måte er perfekt.
Det er det vel ingen av oss som er!
Hilsen Charlotte
Jeg sitter og ser på God Morgen Norge, en helt vanlig mandag morgen i november. Jeg har seinvakt, og begynner
