Slankemedisin - fordeler og ulemper
Det er både fordeler og ulemper med å ta slankemedisin. Hva gjør de egentlig med kroppen?
Publisert
Slankemedisiner er uten tvil kommet for å bli. Antall nordmenn som går på slankemedisiner, fhar økt dramatisk de siste årene. Det har faktisk vært en økning på hele 1000 prosent!
Ifølge Legemiddelregisteret og FHI hadde 11.211 personer resept på minst en slankemedisin for fire år siden. I fjor økte dette antallet til 147.240 personer.
Her skal vi se på fordelene og ulempene ved å gå på slik medisin.
Fordeler
1. Slankemedisin gjør det lettere å gå ned i vekt. Med noen av medisinene kan man i snitt gå ned cirka 15 prosent av kroppsvekten sin i løpet av et år. Men å ta slankemedisin er ingen quickfix, og medisinene hjelper kun om man i tillegg endrer levevaner, både innen kosthold og treningsvaner. Slankemedisinen gjør det lettere å være i energiunderskudd, som må til for å gå ned i vekt, fordi man føler seg mett og ikke har samme ønske og behov for mat.
2. Færre følgesykdommer på grunn av overvekt. Å være overvektig betyr økt risiko for blant annet høyt blodtrykk og kolesterol, dårlig blodsukkerregulering, muskel- og skjelettlidelser, metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdom, blodpropp, diabetes type 2 og noen kreftformer. Slankemedisinene kan behandle noe av dette, og bare det å gå ned i vekt reduserer automatisk risikoen for ovennevnte lidelser og sykdommer.
Ulemper
1. Effekten av slankemedisinen slutter når man slutter å ta den. Mange som slutter å gå på slankemedisin opplever å gå opp mange kilo igjen når de slutter på medisinen, fordi sulten kommer tilbake. Det betyr at man kanskje må være forberedt på å gå på medisin livet ut - noe de færreste egentlig ønsker, fordi det er kostbare medisiner. Det er viktig å benytte muligheten når man gå på medisinen til å innarbeide sunne levevaner som man kan opprettholde resten av livet.
2. Kan gi bivirkninger. Alle medisiner kan ha potensielle bivirkninger, og det samme gjelder slankemedisin. Vanlige bivirkninger ved bruk av slankemedisin er mage- og tarmproblematikk, som kvalme, oppkast, forstoppelse, luft i magen og diaré. Bivirkningene oppstår som regel ved økning av medisindosen, men forsvinner etter en stund. Hårtap er også en relativ vanlig bivirkning ved bruk av slankemedisin. Men det er usikkert om det er på grunn av selve slankemedisinen, da dette også er en vanlig bivirkning ved vektreduksjon. Ingen av disse bivirkningene er imidlertid farlige, men uheldige. Noen få opplever litt mer alvorlige bivirkninger som synsforstyrrelser, alvorlige allergiske reaksjoner, betennelse i bukspyttkjertelen og psykiske lidelser.
3. Langtidsbivirkninger? Foreløpig finnes det ikke nok vitenskapelig dokumentasjon på langtidsbivirkningene av slankemedisin, fordi noen av virkestoffene i medisinene kun har vært på markedet i noen få år. Dermed vet vi lite om hva som kan skje om 10, 20, 30 eller 40 år.
3. Mister matlysten. At man mister matlysten når man tar slankemedisin er jo egentlig positivt, fordi det er nettopp dette som gjør at man går ned i vekt. Man opplever heller ikke samme sug eller søtsak, fet mat osv. Men dette betyr også at noe av gleden over å spise, matglede og nytelse også blir borte. Hjernens belønningssenter blir ikke lenger aktivert på samme måte som den gjør når man ikke går på medisin og spiser noe godt. Mange opplever at noe av livskvaliteten blir borte på grunn av dette.
Kilde: NHI, iForm
