Soya – gamle myter og ny kunnskap

Soyabønner er en belgvekst  i likhet med andre bønner, erter og linser. Den utstrakte bruken av nettopp soyabønnene skyldes at de har en utpreget god sammensetning av aminosyrer, og at de er relativt fettrike sammenlignet med andre belgvekster. Soyabønner er rik på en rekke næringstoffer som  jern, kalsium, sink, folat, kalium,selen, magnesium samt B-vitaminer. Dessuten inneholder de rikelig med kostfibre og gunstige plantestoffer. Soya brukes i stor skala til å produsere ulike produkter som soyamelk, tofu, miso, soyaolje samt forskjellige kjøtterstatningsprodukter.

Til tross for at soyabønner er svært næringsrike og en av de mest undersøkte matvarer som finnes, florerer det utallige myter og missinformasjon rundt denne belgveksten. Dette har medført at mange unngår soyaprodukter helt. Disse mytene er imidlertid forlengst grundig tilbakevist av forskning, og det er godt dokumentert at et normalt inntak av soya er helt trygt.

Men er ikke soyaproduksjon medvirkende til ødeleggelse av regnskogen? En av mytene knyttet til soya og soyaprodukter er at vi bør unngå å spise disse fordi de bidrar til avskoging av regnskogen i Brasil. Det er riktig at dyrkingen av soya legger beslag på enorme landarealer, ikke minst i Brasil, hvor 80 % av soyaen som importeres til Norge kommer ifra. Men mesteparten av den soyaen som produseres brukes til produksjon av dyrefôr i kjøtt-melk- og fiskeindustrien. Det er derfor ikke soya som brukes til produksjon av menneskemat som er problemet, fordi denne utgjør mindre enn 6% av all soyaproduksjonen i verden. Soya som brukes som menneskemat direkte importeres dessuten stort sett fra andre land enn Brasil, som Frankrike og Canada.

Fytoøstrogen er ikke det samme som østrogen

En annen utbredt og seiglivet myte er at soya inneholder hormonet østrogen. Misforståelsen skyldes at soya inneholder såkalte fytoøstrogener, eller østrogenhermere, som har en kjemisk struktur som ligner på det kvinnelige hormonet østrogen. Disse plantestoffene kan bindes til østrogenreseptorer i kroppen og gi en svak østrogenliknede effekt, men også en motsatt effekt. Selv om fytoøstrogen ikke kan likestilles med østrogen har dette fenomenet ført til myten om at soya kan gi feminine trekk hos gutter/menn. Men også dette er tilbakevist av forskning.

Fytoøstrogener, eller østrogenhermere, finnes dessuten i mange andre matvarer enn soya, for eksempel i øl og brokkoli. Det er derimot gode bevis på at inntak av moderate mengder (en til to porsjoner per dag) av soyamatvarer kan redusere risikoen for prostatakreft. Det er også økende bevis på at forbruket av soyaprotein i stedet for animalsk protein senker blodkolesterolnivået og kan gi andre kardiovaskulære fordeler. Soya ser også ut til virke gunstig på fastende blodsukker og insulinresistens hos kvinner i overgangsalderen.

Hvilke soyaprodukter bør du velge?

Hel mat fra planteriket er alltid sunnere enn mat som er raffinert, altså der enkelte stoffer er skilt ut fra hele planten. Produkter laget av hele bønner, som for eksempel tørkede soyabønner, edamamebønner, tofu, miso og tempeh, er derfor å foretrekke. I slike matvarer er de gunstige stoffene i planten bevart i større grad enn i mer raffinerte produkter, som for eksempel soyasaus og soyaolje. Soyamelk og soyayoghurt er også produkter som tilfører mange gode næringstoffer i kosten. Men ikke alle soyaprodukter er like sunne – noen er bearbeidet nesten til det ugjenkjennelige. Om man ønsker å spise sunt, anbefales derfor de minst bearbeidete soyaproduktene. Flere av kjøtterstatningsproduktene er som regel et bedre valg enn lignende produkter laget av kjøtt, men her er kvaliteten mer varierende.

Hvorfor er soya gunstig?

I tillegg til at soyabønner er veldig næringsrike og kan gi flere helsefordeler, har soya en svært gunstig aminosyre- og fettsammensetning. Dette gjør den spesielt egnet til å erstatte animalske proteinkilder, spesielt om man vil ned i vekt.

I et bærekraftperspektiv er det bedre at soyabønnene blir spist direkte av mennesker enn at de gis som dyrefôr for å produsere kjøtt.

Soyabønnene er helt fri for kolesterol og salt, og nesten helt fri for mettet fett og andre stoffer som vi med fordel kan redusere i det norske kostholdet. Basert på en stor mengde forskning er det ingenting som tyder på at normalt bruk av soya har negativ effekt verken på kvinner, menn eller barn. Sannheten er snarere at soya, som andre belgvekster, er en næringsrik matvare med flere gunstige bioaktive plantestoffer og positiv helseeffekt.

Vennlig hilsen

Nina C Johansen, master i samfunnsernæring

Redaksjonen