Sånn ser kostholdet vårt ut
I dag presenterte Helsedirektoratet de nyeste tallene for landets matforsyning til og med 2021. De siste årene har selvsagt vært mye preget at covid-pandemien, hvorpå vi har spist annerledes på grunn av stengte restauranter, kohorte-krav, stengte grenser osv. Men kort oppsummert viser tallmaterialet både positive og negative trekk når det gjelder kostholdet vårt, sett i forhold til målsettingene for Nasjonal Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2023).
Målene her inkluderer 20% økt forbruk av hhv grove kornvarer, frukt, bær og grønnsaker, samt fisk, og 22% redusert saltinntak og redusert innhold av mettet fett i kosten til 12 energiprosent og sukker til 11 energiprosent.
Les også: Kraften av å spise sunt nok
Vi vet at et sunt kosthold gir grunnlag for god helse i alle aldre, og kan bidra til å redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer.
Dette viser rapporten
Vurdert opp mot Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger spiser vi for lite grønnsaker, frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Vi får i oss for mye mettet fett, sukker og salt og for lite kostfiber.
- Engrosforbruket av korn økte fra 1970 til midten av 2000-tallet, men har siden gått ned. Fra 2019 til 2020 var det en økning, men i 2021 gikk kornforbruket igjen ned. Andelen sammalt mel fra norske møller har økt over tid, men gikk ned i 2021.
- Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid. De siste ti årene har forbruket av grønnsaker økt med 3 prosent, men forbruket gikk ned i 2021. Forbruket av frukt og bær har gått ned med 3 prosent de siste ti årene, men gikk noe opp i 2021.
- Forbruket av matpoteter har gått mye ned over tid. Bearbeidede poteter har utgjort over halvparten av det totale potetforbruket på engrosnivå siden begynnelsen av 2000-tallet. I 2021 gikk forbruket av både matpoteter og poteter til bearbeiding ned.
- Forbruket av fisk og sjømat har gått ned over tid. Forbruket er nå lavere enn i 2015, og har forandret seg lite de siste årene. Fiskeforbruket er vesentlig lavere enn kjøttforbruket.
- Engrosforbruket av kjøtt har økt mye over tid. I perioden 2015–2019 gikk forbruket av kjøtt totalt og rødt kjøtt noe ned, mens forbruket av hvitt kjøtt økte. Fra 2020 til 2021 har forbruket av kjøtt totalt og forbruket av rødt og hvitt kjøtt økt.
- Forbruket av melk har gått betydelig ned over tid, og gikk ytterligere noe ned i 2021. Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper siden 1980-årene. Forbruket av yoghurt har økt over tid, og gikk også noe opp i 2021. Forbruket av ost har økt mye over tid, men var uendret fra 2020 til 2021. Forbruket av fløte, inkludert rømme, er på samme nivå som i 2011, og gikk ned fra 2020 til 2021. Les også: Får du for lite kalsium?
- Forbruket av smør økte i perioden 2011–2020, men gikk noe ned i 2021. Margarinforbruket har gått mye ned over tid, og gikk også ned i 2021. Forbruket av flytende margarin har økt siden 2015.
- Engrosforbruket av sukker gikk ned fra 44 til 24 kilo per person per år i perioden 1999–2019, men gikk opp i 2020 og 2021. Dersom det tas hensyn til anslagene for grensehandel, vil engrosforbruket av sukker bli uendret fra 2019 til 2020, og gå noe opp i 2021. Kostens innhold av tilsatt sukker utgjorde 11 energiprosent i 2019 og 12 energiprosent i 2020 og 2021. Dette er høyere enn anbefalt. Dersom det tas hensyn til anslagene for grensehandel, vil tilsatt sukker utgjøre 12 energiprosent i 2019, 2020 og 2021.
- Det gjennomsnittlige saltinntaket er omtrent 10 gram per dag for menn og noe lavere hos kvinner. Dette er betydelig høyere enn anbefalt. Det mangler tall for saltinntaket etter 2016
- Forbruket av brus med sukker har gått jevnt ned fra 2000, men gikk litt opp fra 2020. Vi drikker 49 liter sukkerholdig brus per år. Forbruket av brus med søtstoff har økt betydelig. Vi drikker 75 liter per år. Les også: Fra brus til vann
Hvordan kan ditt kosthold bedres?
Her er Helsedirektoratets råd for hvordan kostholdet kan forbedres.
- Øk forbruket av grønnsaker
- Øk forbruket av frukt og bær
- Øk forbruket av fullkorn og grove kornprodukter
- Øk forbruket av fisk og sjømat
- Ha en vridning i forbruket fra fete meieriprodukter til magre
- Ha en vridning i forbruket fra fete potetprodukter til matpoteter
- Ha en nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje
- Begrens forbruket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt
- Reduser inntaket av mettet fett, tilsatt sukker og salt
Karoline er fagansvarlig for kosthold & ernæring i Roede AS, og har en master i Samfunnsernæring. Hun jobber bl.a med utvikling av kursmateriell og opplæring av kursledere, skriver saker for Roedemagasinet og ekstern presse og holder foredrag. Karoline jobber også mye med "GoLow"-prosjektet, et forskningsprosjekt som Roede gjør i samarbeid med Senter for sykelig overvekt, ved Sykehuset i Vestfold. Karoline har også personlig trener-utdanning og jobber som treningsinstruktør. Hun har tidligere jobbet som journalist. Følg henne HER
