Tjukk i pysjamas
Under vasken på badet. Litt sånn under baderomsinnredningen. Der står den. Badevekten. Enkelte ganger er den grå av støv – andre ganger flittig i bruk. Kanskje flere ganger for dagen også. Og hvilken makt den har….Du tråkker oppå. Venter litt til tallet lyser mot deg. Dagens dom skal åpenbare seg.
Har du hørt De Lillos «Tøff i pysjamas?»
Dette er en sang som man kanskje ikke alltid stopper opp og hører teksten på, men her er den:
Av og til, så er jeg så dum at når jeg ser meg i speilet, da blir jeg irritert – og jeg blir dum i pysjamas, jeg blir dum med frakk – og når jeg går på bussen, da skjønner alle at: Her kommer dumme dumme dumme dum! Her kommer dumme dumme dumme dum! Wow wow, yeah yeah slik går refrenget her.. Og av og til, så er jeg så tøff, at når jeg ser meg i speilet, da blir jeg imponert – og jeg blir tøff i pysjamas, og jeg blir tøff med frakk og når jeg går på bussen da skjønner alle at: Her kommer tøffe tøffe tøffe tøff! Her kommer tøffe tøffe tøffe tøff! Wow wow yeah yeah slik går refrenget her Og av og til, så er jeg slik, at når jeg ser meg i speilet ser jeg ingenting – jeg tar ikke på meg pysjamas jeg tar ikke på meg frakk, og når jeg går på bussen da skjønner alle at: da skjønner alle at: da skjønner alle at..?
Tilbake til badevekten. Og makten den har.
For tenker du deg selv inn i denne sangen, så vet jeg at mange kjenner seg igjen. Satt på spissen og «tunet opp» kan det kjennes enten slik:
Tung i tråkket Nei.. dette har ikke gått veien. Du kjenner deg mislykket og den gode starten på dagen ble ikke fullt så god. Du ser runde bollekinner i speilet og føler at valkene disser når du går mot soverommet for å hente dagens klær. Står lenge og rusker innimellom jeans og skjørt, gensere og tunikaer. Vil i hvert fall ikke gå med den trangeste jeansen, da kommer magen til å henge over kanten og du kommer sikkert til å se ut som en stukket gris. Bestemmer deg for å ta en løs genser i dag, og en behagelig bukse. Gjemme deg litt under noen vide klær, slik at ikke alle kan se hvor tjukk du er. Sminken legges, og du gjør så godt du kan for å fremheve øyner og dempe ned de noe innbilte bollekjakene. På vei til jobb surrer tankene imens radioen surrer i bakgrunnen. «Hvorfor klarer jeg det ikke? Jeg må ta en pulverkur! Ja, det skal jeg. Dette fungerer jo ikke!» Går inn døren på jobb. Når kollegaen din sier «God Morgen!» tenker du at han sikkert ser hvordan du har eset ut. Finner kontorpulten. Tar den en slurk av kaffen. Starter dagen – tung i tråkket og fargelagt av tallet på vekten. Sukk…
…eller slik:
Yes! Det går veien! Tallet på vekten har gått ned med 200 gram siden gårsdagen, og du tenker at turen på tredemøllen nok har gjort susen. Kombinert med å holde kontroll på maten gjør det bare underverker! Du gliser til deg selv i speilet, syns du ser at ansiktet kanskje ser noe smalere ut og er ganske så fornøyd når du kikker på deg selv fra siden. Har ikke bakenden blitt ørlite smalere? Veien inn til soverommet går lekende lett. Der finner du frem det nyinnkjøpte svarte og inntilsittende buksen med en fin genser til. Legger sminken, tar på litt ekstra godlukt og finner frem de høyhelte skoene fra skohyllen. I bilen traller du med på siste topplåt og inn døren på jobb syns du nesten at du blir kikket litt ekstra på av lastebilsjåføren som er og leverer varer. Smiler i det du entrer kontorlokalet, fyller kaffekoppen og gir et kompliment til en kollega. Finner kontorpulten. Tar en slurk av kaffen. Starter dagen glad og fornøyd, og klar til å fylle dagen med det beste.
Tenk at morgenvekten kan bety så mye for oss! Tenk hvor mye den faktisk kan være med å påvirke, ved å skape den beste starten på dagen, eller få deg til å føle deg skikkelig nedfor…
Hekta på vekta. Bare MÅ sjekke….
Etter å ha holdt på med dette i ganske mange år, tok jeg selv en beslutning. Vekten skulle ikke få være en indikator på hvordan dagen min skulle bli. Den skulle ikke bli en bekreftelse på hvor vellykket jeg var eller hvordan jeg skulle føle meg når jeg kom på jobb. Når 0,5 kilo utgjorde en så enormt stor forskjell i hvordan jeg skulle ha det, fant jeg ut at det var definitivt ikke verdt det. Jeg sluttet med å veie meg hver dag – og gikk over til en gang i uken. Jeg valgte å bli grådig sur på meg selv potensielt en gang i uken – og økte frekvensen på å være fin og glad betraktelig. Bare ved å ta bort fokuset på tallet.
…så kan jeg slippe dette:
Av og til, så er jeg så stor at når jeg går ut av bilen, da disser hele vår jord – og jeg blir tjukk i pysjamas, jeg blir tjukk med frakk – og når jeg går på bussen, da skjønner alle at: Her kommer tjukketjukketjukketjukk! Her kommer tjukketjukketjukketjukk! Wow wow, yeah yeah slik går refrenget her..
Det er viktig å holde kontroll på vekten.
MEN det er også viktig å lære seg å se på seg selv som et flott, vellykket og godt menneske uavhengig av om vekten kan svinge med noen kilo innimellom, eller av og til med en kilo fra en dag til en annen.
Kan du klare å kun veie deg en gang i uken? Kanskje er det enda mer spennende å komme på kurskvelden om du ikke allerede har sjekket hjemme? Kanskje vil det gi deg et enda bedre resultat? Og kanskje vil det øke livskvaliteten din noe – slik at du i stedet for å føle deg som «Tjukketjukk» kan smile til deg selv, blinke og fortelle speilet og ditt eget hode, at DU ER FANTASTISK!
Hilsen Charlotte
Innlegget Tjukk i pysjamas dukket først opp på Charlotte Hagen .
Roede-blogger med fokus på hvordan vi kan flette Roede sammen med familie og fritid. Rett og slett LEVE med Roede. Håper du kan plukke opp noen triks gjennom bloggen min - og kanskje kjenner du deg igjen i mine erfaringer? Ta kontakt med meg om du har noe du ønsker jeg skal skrive om. Jeg lider av skrivekløe:)
